Jeg skal ikke be for min syke mor, men min syke fot. Det vil si den er ikke syk lenger. Den bare er ikke. Det medfører at jeg er avhengig av bil om jeg skal noe. Jeg har blått kort og kan parkere nært innganger til butikker og offentlige bygg. Det er bra. Så er vi inne i en tid der drivstoffutgiftene er betydelige. Selv om statspensjonen ikke er dårlig for min del er det andre som har betydelig mindre inntekter og som også er avhengig av bil for å kunne være med på trening, som er svært viktig både for helsa og for det sosiale liv. Vi må kunne delta på like linje med andre i det sosiale liv, organisasjonslivet, dagliglivet og reise på turer som alle funksjonsfriske kan. I Sverige lufter de nå muligheten for å gi kontantstøtte til alle som har bil. Kanskje noe for oss også? Tenker bevilgende myndigheter på at det er noen som er mer avhengig av bil enn andre? Jeg kan ikke si jeg har hørt så mye om det. Er det en tid for vanlige funksjonshemmede folk nå? Eller vil bevilgende myndigheter at vi skal sitte inne og blogge så er det greit for min del, men jeg kjenner flere som sikkert vil dra på kino, trening og være sammen med vanlige folk. Noe å se på for mine journalistvenner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.