Spelet 2019

Siste forestilling av Spelet om Heilag Olav er over. Det er tomt i amfiet i dag og 14 dager med øvelser og framsyning ligger bak oss. Årets Spel var en utfordring for meg. Jeg klarte å fullføre oppgavene jeg hadde satt meg fore. For å sitere en annen viktig begivenhet, fritt etter Armstrong; -Ikke et stort skritt for meg, men et stort skritt for min egenfølelse. Jeg greide å fullføre årets Spel med protese. Litt vondt, men mest godt. Det er slike små seiere man skal ta vare på. Vi tapte slaget, men jeg vant følelsen av å være en del av et storslått stykke teater. Jeg hadde ikke klart det alene. Gode venner rundt meg tro støttende til med oppmuntringer og hyggelige innslag med masse humor. Jeg fikk en ny protese formet som en hestefot og servert iskald lettøl og spekemat bak scenen under forestilling. Det gjorde godt i pluss 34 og ullkostymer. Jeg fikk gleden av å kunne skrive små stykker om Spelet hver kveld, stykker som ble skrevet med et stort smil. Det var godt å kunne nå dette målet tross at benet er borte. Målet videre er å gjøre det jeg har gjort før, bare litt saktere.