Viking anno 2019

Sitter og kobler av etter en lang dag på Barnas vikingfestival. Det er dag en av tre. Hva er det som gjør at voksne mennesker kler seg ut i kostymer fra vikingetiden og leker vikinger i tre dager til ende? Hva er det som gjør at mange mennesker bruker fritiden på å prøve å gjenskape det som en gang var? Det skjer ikke bare på Egge, men over alt i landet der det finnes et snev av vikinghistorie. I dag har jeg sittet i en flott høvdingstol og spilt høvding for mange flotte unger som storøyd så på den avkappede foten min og stolt ble slått til viking med et ekte vikingsverd. Kanskje er det gleden av å gjøre noe totalt annet. Kanskje er det for at vi ønsker å fortelle en historie. Kanskje er det for å treffe venner vi bare møter på slike festivaler. Kanskje er det for lete etter en godt nedgravd skuespillerdrøm. Det er sikkert mange flere kanskje, men for min del er det på tross av, etter 7 timer fastlimt i høvdingstolen det lille glimtet i øyet og stoltheten til ei ung jente eller gutt, når jeg høytidelig erklærer dem som ekte Eggevikinger. Å se denne gleden gjør at jeg gleder meg til å gjøre det samme i morgen. Dermed kan jeg oppsummere at min motivasjon heter glede.