Hvorfor?

I kveld sitter jeg på steintrappa på det øverste huset i bakken og skuer ut over vollen full av aktører av alle slag. Jeg har god sikt opp til statuen og det løftede korset. Hvorfor sitter jeg nok en sommer her i stedet for å reise til Syden eller dra på en fjelltur?  Hvorfor kaster jeg bort nok en sommer på å vente på at overivrige regissører og koreografer skal bli enig om neste scenebildet eller beordre en gjentakelse? Hvorfor skal jeg trosse lysten til å sitte hjemme og stelle litt i hagen, ta en varm kaffe og lese en god bok? Jeg raser gjennom alle disse hvorfor der jeg sitter litt alene midt blant mange. En slags ensomhetsfølelse tar tak i meg. Den er ikke ubehagelig, men fredelig. Jeg er inne i Spelbobla og lytter etter nye beskjeder og tar imot litt kjeft for ikke å følge med, stadig tenkende på hvorfor jeg skal bruke masse bensinpenger tur retur Steinkjer. En formue på softis og annet snask. Hvorfor skal jeg trosse smerter ved å stå lenge rolig oppreist og late som jeg har det artig? Er det fordi jeg om ett år får tiårsmerket? Er det fordi jeg kan erte litt med skriveriene mine? Er det fordi jeg elsker å stå på scenen, men har aldri kunnet gjøre det andre steder enn her? Er det fordi det har blitt en tradisjon? Er det fordi man kjenner bruset i kroppen når jeg kommer over brinken og møter flere tusen tilskuere som sikkert ikke ser meg, men jeg ser dem. Det kunne vært det siste, for det er mektig og berusende. Jeg løfter blikket igjen og ser opp mot statuen. Da vet jeg svaret. Sollyset blinker i korset og sender svaret. Det er vennskapet. Det er gleden over å treffe igjen venner fra tidligere år og nye mennesker. Det er gleden av å gjøre noe sammen i en slags blanding av lek og profesjonalitet. Det er gleden av å kunne si resten av året at jeg er med på Spelet og selv om jeg ikke spiller en viktig rolle, så er jeg en del av det flotte frivillighetsarbeidet og samspillet mellom proffer og amatører på scenen, men også alle proffene som er utenfor scenen som gjør at det går an å gjennomføre alle Spels mor – Spelet om Heilag Olav. Takk for at det er plass til en protesebærende hærmann øverst på brinken.