Sirkus

Sagflisa kaller. Sirkus Arnardo er i byen med sitt 70ende år på veien. Det kribler i kroppen. Jeg har alltid vært fasinert over miljøet og underholdningen et sirkus har. Som liten gutt fikk jeg være med selveste gamlefar Arnardo og stelle dyr da de besøkte hjembygda mi. Det var særs uvanlig med elefanter der. Det var en enorm glede at den erfarne sirkusmannen Arne Arnardo så den lille gutten og befestet hans glede over å se gode artister i manesjen. Det har blitt mange besøk siden og Arnardo er selve sirkuset. De andre er etterligninger. Da eldste sønn spurte om jeg ville være med var jeg ikke sen i vendingen. Det ble popkorn og nervepirrende øyeblikk i kveld også. Sønnen måtte i manesjen da et forrykende fuglenummer ble vist fram. Skal ikke røpe for mye, for her var det overraskelser som er verdt å oppleve. Bare det nummeret var verdt hver eneste krone. Det var høy klasse over dette nummeret og sammen med et klesskiftenummer i forrykende fart og ikke minst et nervepirrende nummer der kniver og piler traff sikkert der de skulle og som kunne drepe så satte de en standard som er vanskelig å tangere. Å klatre i en husstige blir en liten nedtur etter å ha sett en vakker kvinne klatre opp og ned uten besvær og uten at stigen sto fast i noe. Selvfølgelig var en svært allsidig klovneduo med. Disse to tok bokstavelig kaka. Tre fine illusjoner fikk vi også med og for en gammel tryllekunstner var det artig å se. Det er det jeg husker Arnardo best for. Han var sirkusmannen him self. Artig at sønnesønnen har fulgt opp. Takk Arnardo for en fin kveld. Har du brukt for en hjelpende hånd bak teppet kommer jeg ilende.