En liten stein!

Det er velkjent at en liten tue kan velte stort lass. Sikkert et ordtak som mange har erfart. I dag erfarte jeg at tross generelle smerter i foten, så var det en bitte liten stein i skoen som traff en nerve og som gjorde at den store smerten ble underordnet. Jeg måtte stoppe opp og fjerne den, så onde tunger som mener den har veltet et stort lass tar feil. Jeg rakk å stoppe i tide. Likevel så ble det en liten tankerekke ut av dette. Hvorfor kunne den bitte lille steinen hamle opp med den større vedvarende smerten, som for øvrig kom tilbake etter at den lille steinen var borte? Kanskje dette er helt vanlig. Det er den lille saken i livet eller den spesielle personens væremåte som gjør at de blir lagt merke til. Er det slik vi finner våre utkårede, fordi de skiller seg ut i væremåte. De er ikke en av mengden. I så fall lurer jeg på hvorfor det på død og liv skal være så viktig å se mest mulig ut som andre. Reklamen vil ha oss dit. Lenge før Rema 1000 lanserte sin Æ, så lagde jeg en stillingsannonse der jeg lagde en stor Æ og med bitte liten skrift, «vil du bli sjef i Mattilsynet» og en henvisning til sidene våre. Vi fikk mange søkere og ikke minst, vi vant en utmerkelse for kreativ annonse. Kanskje var det den lille steinen som slo til. Er det derfor vi blir sterkt revet med når vi ser en liten jente sulte i hjel på tv? Da reagerer vi, men ikke før vi så det. I forkant hadde tusenvis av mennesker død i samme sultkatastrofe uten at vi la mye merke til akkurat det. Jeg vet ikke, men jeg tror jeg putter den lille steinen tilbake i skoen, så kan den minne meg på at den egentlig representerer noe mye større.