Øyeblikkelig hjelp

For noen år siden fikk jeg en blodpropp i beinet etter en operasjon. Det bar på legevakta, deretter i ambulanse med blålys og 12 dager på sykehus i flatt leie og med blodfortynnende behandling. Altså øyeblikkelig hjelp. For to år siden fikk jeg igjen en blodpropp. Da ble det bestilt bil fra pasienttransport som kjørte til sykehuset. Der måtte jeg vente i først 11 timer, før de klokken fire om natta fant en seng som jeg kunne hvile i, natta etter ble jeg sendt hjem med pasienttransport. De glemte at jeg lå der med blodproppen min, men også denne gangen fikk jeg blodfortynnende. Så for noen dager siden dukket på nytt mistanken opp. Flott og rask behandling på legevakta, ei natt hjemme og så kjørte jeg selv til sykehuset, der ventet jeg i 11 timer, men ble undersøkt, til slutt reiste jeg hjem, da skulle de rense et bitte lite sår som jeg skulle ha plaster på. Det ville ta rundt 3 timer.

Noe har skjedd på disse årene. Enten har blodpropp i mange år vært overdrevet som en farlig tilstand, eller så betyr det ikke noe fra eller til når man er i kategorien eldre. Uansett, så hadde det vært greit å vite hvor farlig eller harmløst det er å få blodpropp, eller DVT som sykehuset kaller det. Like vondt er det uansett. Hvorfor måtte man før ligge bom rolig for at den ikke skulle løsne og gjøre livet surt for den som ble rammet, mens det i dag øyensynlig ikke er så farlig? Har du svaret, send det i lukket konvolutt til undertegnede. Øyeblikkelig hjelp har fått en annen betydning, for jeg ble sendt til sykehuset begge de siste gangene med status øyeblikkelig hjelp. I mitt hode er øyeblikkelig hjelp noe som skjer med en gang, ikke over timer og døgn, men utelukker ikke at det er noe galt med mitt hode. Det kan ha fått blodpropp.
#gammelmann