Stygg veske

 

Vi har vel alle gjort noen tabber gjennom livet. Jeg har helt klart gjort flere. En av dem skjedde på et fly der jeg møtte en god venn som jeg trodde skulle sitte på samme seterad som meg. Det lå en håndveske i setet der jeg trodde han skulle sitte. Jeg var i godt humør og da kan jeg fleipe litt vel mye av og til.

- Reiser du virkelig med en stygge veska der, ler jeg mot ham.

Jeg burde skjønt på ansiktsuttrykket hans at noe var galt, men jeg fortsatte. 

- Jeg har ikke sett maken til veske. 

Da sier damen som hadde satt seg innerst ved vinduet;

- Beklager men det er min veske.

 Jeg kjente at hodet ble fylt av blod og tafatt satte jeg meg ned ved siden av henne med et stotrende unnskyld. Det var den eneste kommunikasjonen vi hadde på den times flyturen vi hadde til Værnes. Medpassasjerene som satt rundt oss hadde det fornøyelig og det hadde nok min gode venn Geir det også på seteraden bak meg. Sant skal sies, veska var ikke pen.