 |
| Foto: Oddrun Grønnesby |
Godt nytt år til alle som gidder å lese bloggen min. Takk for mange tilbakemeldinger. Det varmer. Flott at dere bærer over med både skjemt og alvor. 2021 var et ok år om en ser bort i fra Korona. Likevel er det nok det året jeg har sagt kondolerer flest ganger. Flere har gått bort som jeg kjente og som jeg savner. Det minner meg på å ta godt vare på de venner man har. Jeg har levd sammen med herr Parkinson i over et år nå. Det går greit for det meste og jeg har funnet mange nye venner som har samme skjebne. Artige folk jeg setter pris på å ha møtt og som jeg ikke hadde blitt kjent med om jeg ikke hadde fått diagnosen. Jeg klarte også å få gitt ut boken jeg har skrevet på i 5 år (Bare 1 fot). Jeg tenkte å dele noen avsnitt med dere etter hvert. Jeg grudde meg litt til å gi den ut, men den varmen som har kommet fra dere som har lest den, så er det verdt hvert ord. Vi er i starten på et nytt år. Ingen av oss vet hvordan det vil forløpe, men vi har håp og mål for det nye året. Jeg håper det beste for hver enkelt av dere. Selv skal jeg jobbe med nye bokprosjekt, kanskje det blir en roman. ideene hagler og jeg må bli 150 år om jeg skal fullføre alle. Jeg har skaffet meg et lite kuhorn jeg kan bo i så det skal ikke stå på husrom om jeg blir 150.
Jeg har allerede kommet meg godt i gang med å lese boka di, "Bare 1 fot". Vet ikke om jeg kan kalle det morsom lesing. Men jeg ler godt av flere avsnitt, selv om det ligger mørke bak. Din måte å skrive på gleder meg. Ser også endel felles med din første bok. "Ambulansen dreper" og tenker at det som var vanlig den gang er utenkelig i dag.
SvarSlettHåper at om 30 år så kan folk sitte å riste på hodet av dine selvopplevde hendelser og tenke. Var det virkelig sånn i helsevesenet i 2020.
Takk Kjell.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett