Det er lange ganger på en stor institusjon. Noen ganger
møter jeg en gjenganger, ja ikke en overnaturlig skikkelse, men en som har bodd
her lenge. Det er en rekke utganger også, for så vidt også innganger. I tillegg
er det nødutganger og noen få bortganger. Så er det oppganger, men de får jeg
ikke til å bruke. Nedganger får jeg brukt, men fare for å skade meg. Så har vi
to-ganger og tre-ganger. De er det fysioterapeuten som står for. – Ta øvelsen
tre ganger. Da kommer fremgangen, selv om man kan oppleve det som en
tilbakegang. Så har vi kappgang med og uten krykker. Årganger får vi ikke lov å
ha her, men tågang er en del av hverdagen, gjerne med armgang i flere omganger.
Noen føler motgang når de ikke får til passgang, andre ønsker fortgang og
fremgang under treningen. Selv går jeg mye på skinner, såkalt skinnegang, der
andre sliter med balansen og opplever en slags sjøgang. Jeg skal fortelle deg
mer en annen gang. Om du ikke fikk med deg alle gangene les det en gang til.
Utsnitt fra boken "Bare 1 fot"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.