Jeg har tannlegeskrekk. Ikke fordi jeg er redd for å borre, men fordi lommeboka tømmes etter få minutter i stolen. Han setter inn ei krone og tar ut 7200 etter bare 45 minutter i stolen. Tannlegeskrekk og gru. Utenfor kontoret står en stor BMW. Den har sikkert jeg vært med å betale på. Husker at jeg som liten ble bundet fast til tannlegestolen fordi jeg fant ut hvordan jeg kunne stanse boret. Det gikk ei drivreim fra motoren og ut til boret og når jeg klemte på den stoppet det hele. Dermed ble hendene mine bundet til armlenene på tannlegestolen. Sånn sett burde jeg hatt vanlig tannlegeskrekk, men tror den tannlegen hadde pasientskrekk når jeg kom inn. Tror jeg forsøkte å bite ham. Det gjør jeg ikke lenger, men later som det ikke er vondt når tennene saumfares i håp om at han overser et hull eller to, for ikke å snakke om at han finner på å sette inn ei krone. Da blir lommeboka sugd ut av lomma og jeg må spise graut i en måned for å holde budsjettet. Hvorfor skal jeg med gode tenner da? Når jeg bare skal spise grøt.
Da jeg hentet Linda etter tannlegebesøket i formiddag kom en splitter ny, sølvfarget Porsche glidende ute fra bakgården hos tannlegen. "Der kjører han avgårde i bilen du og et par andre har kjøpt til ham, falt det ut av meg før jeg fikk tenkt meg om :-) Jeg har vært heldig, aldri hatt tannlegeregninger på mer enn 2000 kroner, 67 år til tross.
SvarSlett