Det har blitt en tradisjon. Søndag, sol og det er vinter. Da ligger jeg på sykehus med det ene benet høyt hevet over resten av kroppen. I år i ny drakt. På TV er det sport og Johaug er tilbake fra sin karantene og vinner med god margin. Det får sårene til å gro litt fortere. I motsetning til heltene på tv kan jeg heldigvis få være litt neddopet. Det kan være greit når foten ser ut som man har tråkket på lokket på et avløpssluk og gått tvers igjennom. Med en slik klump på foten og som skal være der til juni neste år trenger jeg en skredder. Selv de gammeldagse slengbuksene er umulig å få på foten. Det har så langt endt opp i saks, tape og tre joggebukser. Klippet opp på hele siden, tapet igjen for å skjule rasebeinet. Ser ikke for meg jul, påske og 17.mai feiring i joggebukser. Tape, glidelås eller borrelås, alt er mulig. Har allerede flere sting på plass.Byggesettet som er festen rundt foten er skrudd fast til foten og alt annet må ta hensyn til det. Føler meg som en rytter med fastmonterte sporer. Det stikker ut strenger, pinner og skruer over alt. Sikker på at et normalt pinnsvin er misunnelig. Jeg lever med en viss frykt for at arten kan misforstå og forsøke seg på det ene og det andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.