Stiklestadist

Det dogger på brilleglasset og varmen fra teen glir nedover halsen. Klokka er snart ett om natten. Jeg sitter og oppsummerer første dag på årets Speløvelse. Hvorfor gjør jeg dette år etter år, mens andre drar på ferie til utlandet eller i bobil rundt i landet? Jeg kunne svart at det er billigere å være hjemme. Jeg kunne svart at jeg ikke liker å dra rundt alene, men ingen av disse svarene er rett.  Jeg er bitt av Spelbasillen og har man først blitt utsatt for denne smitten så tar det noen år å bli kvitt den. Denne basillen er satt sammen av mange farlige og vanedannende enzymer. Det største heter vennskap på tvers av sosiale lag og bakgrunn. Det er godt å være på Spel både i sol og regnvær. Det er spennende å se hva regissøren og koreografen har funnet på til oss i år. Det er spennende å se om Kongen glir inn i spelmiljøet. Det er spennende å oppleve at proffe skuespillere og amatører greier å bygge opp en forestilling som gir noe til tilskuerne og ikke minst de mange kritiske øyne og ører som sitter i salen hvert år. Vi i hæren vinner helt sikkert ikke slaget. Da ville det ikke vært noe Spel, men vi vil gjerne vinne hjertet ditt. Du som spent sitter i den store salen og har forventninger til oss. Vi er mange, men har plass til flere. Det å få lov til å være med på alle spels mor er noe alle skulle unnet seg i løpet av livet. Det er noe du kommer til å huske og er du heldig, så biter basillen deg og årene går. Du har blitt en Stiklestadist.