Men det er i Norge

 

Det er midnatt. Himmelen eksploderer i et fantastisk fargespill. Et nytt år er lagt bak oss, Et ubrukt står klar til å føre oss inn i en ukjent reise. Fargeprakten ønsker det nye året velkommen. Det er i Norge. I Ukraina og Mist-Østen kommer også et nytt år, men der dreper og lemlester rakettene.

Vi bor i et land der vi samles ute for å oppleve fargespektret og lyden av festfyrverkeri. Andre steder må de gå i dekning i håp om at rakettene og bombene ikke skal treffe deres barn. Det spiller ingen rolle om det er jul. Julefreden har ikke kommet til skyttergravene og avfyringsbasene. 

Barna i Norge fryder seg over nyttårsfesten. Andre steder blir tusenvis av barn drept eller lemlestet for livet. Vi blir hjelpeløse vitner til grusomhetene, mens vi spiser kalkun, ribbe, pinnekjøtt og har godt drikke i glassene våre. Andre steder må de stå i timevis for å få noen liter med vann eller noe å spise. 

Jeg kan gå på apoteket eller ringe legen min når jeg trenger medisinsk hjelp, men det er i Norge. Andre steder finnes det ikke medisiner eller leger som kan hjelpe. Jeg amputerte en fot uten å kjenne smerte. Andre steder må de amputere en arm eller en fot uten bedøvelse. Nødhjelpen når ikke fram, eller så er operasjonsstuene bombet i stykker.

Tross alt dette må vi ha håp om. Vi kan ikke gi opp. Vi må tro at det gode til slutt vinner. Vi må tro at kjærlighet til medmennesker er sterkere en krutt. Vi må tro at onde ledere en dag må stå til ansvar. Derfor ønsker jeg dere alle at godt nytt år.