Om du nå tror jeg har gått i barndommen kan det hende du har rett. Det jeg har gjort etter min mening er å ha gått inn i sykdommen. Lego burde nemlig være på blå resept. Ikke bare fordi det er kostbart i innkjøp, men fordi det etter min mening gir verdifulle gevinster. Jeg har som noen sikkert har fått med seg blitt tildelt sykdommen Parkinson. Det er her Lego kommer inn. Det gir meg nemlig en verdifull trening for finmotorikken. Det å sette på de minste brikkene er en utfordring og vil sikkert også bli en større utfordring etter hvert, da får jeg heller gå over til Duplo. Det er en stor tilfredsstillelse å klare å sette sammen brikkene. Jeg mestrer noe som kan være vanskelig. Jeg føler at jeg vinner litt over sykdommen, eller kanskje rettere sagt utsetter forverringen. I tillegg til at finmotorikken får god trening, så gir det å sette sammen Lego en indre ro. Tiden blir borte og tankene får god tid til å ikke tenke på daglige utfordringer og grusomheter rundt oss. Tror alle verdensledere bør kjøpe seg et Legosett (kanskje ikke Star Wars), for eksempel en modell av en blomsteroppsats. Om du synes at det er å gå i barndommen å bli Legobygger i voksen alder, så kan du kanskje bruke barnebarn alibiet eller som meg skaffe deg en sykdom der det er viktig å trene opp finmotorikken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.