Vi gamlinger

 

Jeg er så heldig at jeg skal skrive en jubileumsbok for Trøndelag Røde Kors som fyller 75 år. I den forbindelse var jeg i helga med på årsmøtet i Nord-Trøndelag Røde Kors. En stor opplevelse for en som har et hjerte for Røde Kors. Her traff jeg gamle kjente og venner jeg ikke har sett på mange år. De fleste kjente jeg igjen, men alle navn var ikke helt på plass. Det er en god opplevelse å treffe folk etter mange års fravær. Jeg har vært medlem på sparebluss. Kontakten er det med en gang, man slipper å snakke seg inn om vær og vind. Vi mimrer om felles opplevelser i tiden vi har vært i Røde Kors. Noen skavanker har vi fått, litt høreapparat, litt, amputasjon, noen på krykker og noen med vond rygg, små rystelser i hender og de aller fleste med briller. Vi har blitt litt mer foroverbøyd kanskje. Årene har gnisset litt på utseende, men hva gjør vel det når det indre er som i går. Vi har til og med blitt litt klokere.  Vi er rundere i kantene og ikke så kamplystne som før. Vi har blitt Røde Korsmedlemmenes besteforeldre. Flere av oss har en fartstid i den fantastiske organisasjonen på 40, 50 og godt over 60 år. Noen har stått på sammenhengende i verv etter verv og har i seg selv blitt en institusjon og en grunnmur i organisasjonen. Jeg må innrømme at denne flotte samlingen på Stiklestad gav meg en glede som jeg håper skal smitte over til jubileumsboka. Gamle venner skal man ikke kimse av.