Først og fremst. Tusen takk til alle dere som har sendt en bursdagshilsen i dag. Det varmer. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt vanskelig å fylle år. Jeg er selvfølgelig glad for og takknemlig for at jeg har overlevd så langt, men alderdommen skremmer meg litt. Inni kroppen bor det et ungt menneske som tenker tilbake på barndommen, ungdommen, gamle venner, arbeidsplasser, hendelser som har endret meg. Utenpå føler jeg at alderdommen har begynt å feste seg. Støl og stiv, vanskeligere å komme seg ut. Lettere å sette seg ned ved PC eller TV. Vanskeligere å få til alt som gikk greit før. Vanskeligere å innrømme at man er på oppløpssiden i livets lange løp. Og det verste av alt, jeg tror jeg har blitt sportsinteressert. Ser til og med på sure skihoppere som henger med nebbet fordi de ikke hopper langt nok.
Nok en gang, tusen takk til alle som har sendt en hilsen. Det er hyggelig. Jeg vet da at i akkurat det momentet tenker du på akkurat meg og jeg tenker på deg når jeg får meldingen. Jeg tenker tilbake på stunder vi har hatt sammen, på artige møter og på opplevelser vi har hatt. Takk til dere som ringte og takk for tøfler og blomster. Da er det bare å starte på et nytt år, som ender opp i fysisk oppmøte på runddagen. Skulle fru Parkinson og såpeglatte veier ha andre planer så får jeg bare godta det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.