Det ringer på døra. Klokken er nesten halv tolv. Sent ute i dag. Det gjør ikke noe. De har sikkert mye å gjøre. Det er hjemmesykepleien som kommer. De kommer hver dag for å hjelpe meg. Noen har det travelt, noen har bedre tid og noen har det travelt men tar seg likevel god tid. Da går klokka. Hun som kom i dag er sykepleierstudent. Hun tok seg tid og satte seg ned etter at hun hadde utført hjelpen jeg trenger. Vi pratet om det å gå inn i et yrke som mange sier er for slitsomt, for dårlig betalt og en lav stillingsprosent. Jeg kjenner jo at blir demotivert på deres vegne. Jeg håper vi klarer å snu dette slik at vi får se alt det positive som skjer også. Et spennende yrke, der man får jobbe med mennesker, hjelpe mennesker i nød, se nye mennesker komme til verden. Kunne jobbe i hele landet og i utlandet om man har lyst. Skulle ønske vi hadde en helseminister som framsnakket yrket uten å bruke intetsigende politiske fraser. Studentene trenger positive opplevelser. En lønn til å leve av. Studielån og ordninger som frister. Jeg står i startgropen på å trenge mye hjelp etter hvert og er litt bekymret. Det er et lite håp om at det kan bli bedre, siden mange av politikerne er i en alder som snart trenger hjelp i det daglige. La oss bli flinkere til å sette pris på hjelpen man får og framsnakke våre dyktige helsearbeidere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.