Da er døren til 2022 lukket og låst. Jeg står med bena godt plantet i 2023. Jeg vet lite hva som kommer, men har et inderlig håp om at vi alle for oppleve et bedre år enn det vi har lagt bak oss. Personlig vet jeg at det vil være utfordrende, men skal nok klare å møte motbakkene ved hjelp av gode hjelpere og humor. Et viktig redskap i hverdagen. Det er ikke så lett å smile når man hver morgen våkner til nyheter om at missiler hagler over sivilbefolkningen i Ukraina. Det er så ufattelig at det moderne mennesket må ty til bomber og granater for å vise muskler. I mine øyne er den nederste form for feighet å sitte trygt i sin bunker og sende dødelige raketter over uskyldige mennesker. Brudd på brudd av Genèvekonvensjonene. Dette vil ikke gå inn i historiebøkene som en bragd, men som den mest nedrige feighet og hjerteløs oppførsel. Ved midnatt feiret også vi med raketter og fargesprakende ildroser over himmelen. Jeg må innrømme at jeg tenkte på redde barn og mødre som hørte smellene fra nyttårsfeiringen. Jeg er sikker på at tankene deres gikk til sine slektninger i et hardt rammet land. Tross motbakkene som finnes der ute og her hjemme ønske jeg alle et godt nytt år. Ta vare på hverandre og tusen takk til dere som tar vare på meg, når foten ikke er stø og Parkinson rister litt i meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.