Minner

 

Da faren min døde etterlot han seg mange tusen lysbilder. Jeg har startet arbeidet med å digitalisere dem. Det er bilder fra tidlig barndom og framover. Mange minner dukker opp. Noen husker jeg godt, andre dukket opp da jeg så bildene. Mange av de som er avbildet er døde og det varmet et hjerte å se dem igjen. Det er besteforeldre, tanter og onkler. Det er søskenbarn, skolevenner og feriebilder. Det er foreldre, kjæledyr og naturbilder. Alle med sitt avtrykk av en tid som ligger bak meg, men som dukker opp når jeg legger dem over på datamaskinen.

Det er bilder av jenter jeg hadde godt øye til på barneskolen. Det er bilder av 17.mai og julaften. Det er bilder av søsken i alle mulige vinkler og situasjoner. Det er bilder fra min langrennskarriere, mitt lengste skihopp på 30 meter, fra rallybilen jeg hadde, Det er bilder fra alpinbakken og fra speideren og da jeg hadde en magisk periode med tryllestav og artige tricks. Da dukket minnene om at jeg tryllet vekk en liter vann, men da jeg skulle vise at beholderen var tom ved å sette den opp ned over hodet på bestefar og alt vannet rant ut over hodet på ham ble det liv i leiren. Maven hans ristet mye da han så mitt forskremte ansikt. Husk å ta bilder. Det viktigste er ikke å ta supre bilder, minnene bryr seg ikke om kvaliteten, men den kjærligheten som ligger i opplevelsen av å gjenoppdage fortiden. Takk pappa for alle minnene du la igjen.