Rystende opplevelser

 

Jeg har hatt noen rystende opplevelser i det siste. Håpte at det var et lettere jordskjelv, men det er herr Parkinson som tuller med meg. Da synes jeg det er rett og rimelig at jeg tuller med ham. Kanskje respektløs, men det får så være. Det er ikke  bare negativt å ha besøk av  herremannen. Jeg har blitt steikandes god til å riste terninger, spille på kastanjetter og andre rytmeinstrument. Det er verre å drikke av et fullt vannglass, det kan fort bli halvt. Jeg og sønnen har malt huset i sommer. Ble god til å riste malingsboksene, men da jeg skulle støtte stigen som sønnen sto i toppen av, holdt jeg på i følge ham å riste ham ned. Til vinteren tror jeg at jeg skal lære meg å strikke. Tenker at det bare er å kjøpe noen pinner og litt garn så kommer Selbuvottene til å komme av seg selv. Så du skjønner at det ikke bare er ulemper ved å ha herr Parkinson innomhus. Jammen kan han også brukes til å riste av den siste dråpen også, men skal ikke utdype det noe nærmere. Nå skal jeg gå og riste litt i brød til frokosten.