Viking

Det pirrer i kroppen. Noe er på gang. Vikingen i meg holder på å komme ut av vinterdvalen. Det er underlig at denne tiden preger sommeren så sterkt. I år er det både Vikingfestival og Spelet som er booket inn. Jeg kjenner gleden av et lite øyeblikk å vandre tilbake i vår historie. Jeg kjenner gleden av å være sammen med flotte folk i alle aldre som deler samme interesse. Vi får lov å tre ut av våre vanlige liv i noen dager og late som vi ikke har biler, kjøleskap eller mobiltelefon. Vi som ikke er skuespillere til daglig får være sammen med de proffe og få nye venner langt inn i de skrå bredder. Vi opplever at den skremmende krigeren er en hyggelig lærer, regnskapsfører eller frisørdame til daglig. Vi opplever at skuespillerne vi har sett på tv og film er flotte hyggelige mennesker uten primadonnanykker. Vi opplever kultur og historie gå hand i hand og at vi er med å formidle noe til andre. Vi får oppleve applausen fra mange tusen mennesker på Stiklestad og vi deler den sammen med alle som deltar på scenen, bak scenen og alle støttefunksjonene. Alle burde en gang i livet være statist eller amatørskuespiller i et historisk spill. Det gjør noe med deg. Jeg har sett voksne menn felle tårer når vi går ned mellom rekkene i Spelamfiet med hevede fakler til vakker og mektig musikk. Da vet jeg at jeg har vært med å formidle noe stort som påvirker folk. Uten alle de frivillige hadde det ikke gått å lage så store spel. Ingen ser akkurat meg, men hadde ikke jeg vært der sammen med de andre hadde det vært merkbart. Når jeg skriver dette så er det ikke bare fordi jeg ønsker at mange skal få dele denne flotte opplevelsen, men også fordi det kommer til å gi minner for livet. Vi taper slaget på Stiklestad vært år, men gevinsten er venner for livet, samhold og gode opplevelser. Har du ikke lyst til å prøve du også?