Døden og jeg

Jeg har kommet i en alder der de første begynner å falle fra uten at det har vært en ulykke som forårsaket det. Det er en skummel tanke. Er jeg den neste? Har jeg ikke litt vondt i hjertet? Er det ikke en ørliten stråling opp i halsen som går ut i venstre arm? Kommer mine kjære til å finne meg sittende i sofaen med tv, n på? Faren er der, men siden jeg sitter her og skriver så har jeg overlevd denne natta også. Likevel er jeg nærmere utgangen i dag enn jeg var i går. Derfor er det sikkert lurt å leve som dette er den siste dagen og ikke ta det som en selvfølge at morgendagen kommer. Jeg håper selvfølgelig det, for sommerferien står for dør og da har jeg ikke tid til å gå bort. Hagen, geocaching, tur og besøke faren min som opplevde å miste kona si og min mor for akkurat et år siden i dag. Jeg var så heldig å få holde henne i handa da hun trakk de to siste åndedragene sine. Der og da lærte jeg at det ikke er farlig å dø. Det var en sterk, men fin opplevelse.

Når jeg sier jeg er innenfor grensen for å kunne forlate denne jord, så har det allerede rammet venner og bekjente. To ganger har jeg opplevd å gratulere venner på Facebook som var gått bort. Det var ikke så veldig hyggelig, men slik har venneflokken blitt. De fleste er på FB-venner som jeg ikke omgås daglig, ukentlig eller årlig. Det vil sikkert skje igjen og det vil være leit da også. Ungene mine fleiper med at jeg er gammel. Jeg gjør et poeng ut av det på bloggen min. Kanskje er det fordi jeg skal ufarliggjøre det. Det er rart dette med å bli eldre. Kroppen blir eldre, men du skulle sett inne i hodet mitt. Der er det ikke mye som handler om alderdom. Der er det latter og lek og en stående ordre om å leve ut tanker og ideer. Selv om jeg ikke kan ungdommens språk og ikke er kul, så er jeg utrolig ung i hodet, til dels barnslig. Jeg liker å leke, prøve ut ting, pønske på noe å skrive om og leke med tanker.  Kroppen har sagt ifra at jeg ikke skal klatre i trær lenger. Det er helt ok. Hva har man geocachevenner til? Jo blant annet for å klatre i trær og hjelpe til med de uframkommelige cachene, slik at jeg kan overleve turen og logge funn. Velkommen morgendag.