Skoene er nesten nye
 |
| Bildet er AI generert |
Statsmenn taler med faste stemmer. De lover trygghet, orden, fremgang. Men bak talerstolene, bak flaggene og fanene, finnes det barn som ikke lenger gråter. De har ikke nok vann i kroppen til å produsere tårer.
Skoene er nesten nye. Hun var så glad da hun fikk dem av far. De nye skoene har flekker av blod.
De som styrer med jernhånd, ser sjelden ned. De ser ikke de små skoene som ligger igjen i ruinene. De hører ikke de tomme ropene fra mødre som leter etter sine barn. De regner i strategier, ikke i skjebner.
Men skoene ligger der. De står som vitner. De forteller om en jente som danset i dem, før bombene falt. Om en gutt som løp med dem, før sulten tok ham.
Statsmenn som ødelegger liv, gjør det ofte med penn og papir. Med underskrifter, med direktiver, med stillhet. Men konsekvensene er ikke stille. De skriker i tomme klasserom, i knuste hjem, i gravlunder som vokser.
Og midt i alt dette står vi – og ser på skoene. Hvor mange barn må miste sine sko før makten snur? Hvor mange flekker av blod må til før noen sier: Nå er det nok?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.