Tydelig

Det nye in-ordet for norske politikere er "tydelig". Det brukes over alt og av alle. I et kort innslag på NRK i dag  tidlig ble ordet tydelig brukt fem ganger i løpet av innslaget. Det var tydelig viktig å få fram at politikken hun førte skulle være tydelig for alle.

I den lille byen Retorika, langt inne i den politiske tåkeheimen, våknet statsråd Klarson en dag med en visjon: Han skulle være tydelig. Ikke bare tydelig i sine handlinger, men ekstremt tydelig i alt han sa.

Han begynte på frokosten med et klart budskap: "Jeg vil være tydelig i min preferanse for knekkebrød fremfor loff." Servitøren nikket. Usikker på om det var et politisk signal.

På pressekonferansen gikk han hardt ut: "Vi skal være tydelige på at vi er tydelige i vår tydelighet. Ingen skal være i tvil om vår tydelige intensjon om å fremstå tydelig." Journalistene jublet. Sitater! De kunne bruke dem i overskriften uten å egentlig vite hva han sa.

Opposisjonen svarte like klart: "Vi mener det er tydelig at regjeringen forsøker å virke tydelig, men det er utydelig hvorvidt tydeligheten faktisk er tydelig." Debatten raste. Er det mulig å være for tydelig?

Språkrådet ba om ro. "Vi har satt ned et utvalg for å utrede konsekvensene av tydelighetens semantiske inflasjon."

Til slutt ble det vedtatt: Alle politiske taler måtte inneholde minst tre "tydelig", ellers kunne ingen ta dem på alvor.

Og så satt folk der hjemme og sa: "Det eneste som er tydelig for meg, er at jeg ikke skjønner noe."

Var dette tydelig nok?

Ha en nydelig og tydelig sommer.