Jeg tenker på deg

Det var en helt vanlig onsdag. Den skiller seg kanskje litt ut, solen skinner nemlig fra skyfri himmel. Kaffekoppen i hånden er akkurat passe varm. Jeg åpnet vinduet litt – bare nok til at lyden av verden utenfor snek seg inn. En moped med fri eksos høres svakere og svakere jo lenger bort den kjører. Ei humle overtar lydbildet.

I det øyeblikket tenkte jeg på deg.

Ikke fordi noe spesielt minnet meg om deg. Ikke fordi vi nettopp hadde snakket. Men fordi du finnes i de små øyeblikkene. De gode minner fra oppvekst, ungdom, familie, venner og vennskap dukker opp. Gleden av å ha tre barn som bygger sine liv, men som tilhører hjertet mitt så lenge det slår.

I det øyeblikket tenker jeg på dere.

Som når lyset treffer kjøkkenbordet slik det gjorde da vi satt og lo av noe helt ubetydelig. Eller når jeg går forbi plassen hvor du alltid sa at trærne så ut som gamle sjeler. Jeg tenker på deg og vennskapet vårt når jeg følger en sti fram til målet som i dag er å finne en geocache som en venn har lagt ut.

Jeg tenker på deg når livet går fort, og når det stopper litt opp. Når jeg hører den sangen du likte, og når jeg prøver å huske hva du sa den gangen alt var kaos og du likevel fikk meg til å le. Og selv om vi kanskje ikke snakker like ofte nå, så er du der – i vindpustet, i stillheten, i minnene som får hjertet til å smile.

Jeg tenker på deg som sender en melding om at det er plastsøppel i morgen og som kjører noen runder på plenen min. Jeg tenker på alle gode kollegaer jeg har hatt i et spennende arbeidsliv.

Jeg tenker på de som hver eneste dag kommer innom meg og gir meg hjelp og som gjør hverdagen litt enklere. 

Jeg tenker på deg som ødelegger verden og livet til mange mennesker, men det er ingen gode tanker. Hva skal dere fortelle til sine barnebarn om hva de har gjort for andre mennesker?

Til slutt vil jeg bekrefte at om du føler at det er akkurat deg jeg tenker på i dag. Ja så er det slik.

Ja… Jeg tenker på deg.