Svulstige ord i radio

Jeg hører mye på radio og har stor glede av det. Det er mye bra, men noen bruker mye svulstige ord alt for ofte. Det kan være "deilig" bad, "deilig" kjølebag, "deilig "bacon", "deilig dag". Alle disse ble brukt i dagens Reiseradio på under et kvarter av den ene programleder som også bruker ordet "elsker" overdrevent mye. Går det an å si en "deilig" kjølebag? Det er mulig jeg tar feil, men har ikke det noe med smak å gjøre?  I et annet program kan vi oppleve å høre følgende om musikk. "Det er min favoritt" : Det er greit at det er, men når det ikke mange minuttene senere hører "Dette er min største favoritt" for etter ca en halvtime senere hører at;  "Dette er min absolutt største favoritt" Det er ikke greit å bestemme seg. Henger meg kanskje for mye opp i bagateller. I vår lokale radio er det er dyktig programleder som bruker frasene, "enkelte av oss, "noen av oss", "mange av oss", "eller en del av oss" utallige ganger i løpet av en sending. Enkelte av oss henger seg opp i disse frasene og starter å telle antall ganger. Det er ikke så deilig at noen av oss har slike favoritt interesser når man selv sitter i glasshus. 

Egg og bekken

 Skitt la gå, dere får tåle litt skitprat i dag. Jeg tenker tilbake på tiden på sykehuset der jeg var sengeliggende og ikke kunne komme meg ut på en vanlig do. Jeg hater bekken. Prøvde å se lyst på det og tenkte på søndagene da vi fikk egg og bekken til frokost. Han i nabosenga var ikke så nøye på det. Han trengte ikke bekken og det var lett å merke. På et sykerom må man bare finne seg i at frokost og dobesøk kan skje samtidig. Da bør man ikke være kresen. Jeg hater bekken, men det var lite man kunne gjøre med det. Jeg opplevde en merkelig seanse. Jeg hadde fått utdelt mitt bekken og det var satt på plass der det skulle. Så banket det på døra og inn kommer en sykepleier. Hun kom bort til senga mi og rakte fram handa for å hilse. Det er en egen helt unik følelse å håndhilse på et menneske mens man sitter(ligger) på do. Ligge der å føre en vanlig samtale føltes ganske absurd. Jeg hater bekken.

Fraktet til sykehus

 

"Den skadde ble fraktet til sykehus med luftambulanse." Det er en frase vi hører ofte i media. Er pasienten dårligere da enn når de fraktes med en bil? Det går sikkert litt raskere, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal vite hvordan pasienten ble sendt til sykehus. Hadde pasienten måtte gå til sykehuset med brukket bein fordi luftambulansen ikke kunne lande vil det ha en nyhetsverdi. Det samme om vedkommende ble sendt til sykehus med hest og kjerre. Hvorfor sier de ikke at pasienten ble sendt til sykehus med en Volvo, Mercedes eller VW ambulanse? Hvorfor må vi bokstavelig talt på liv og død  vite hvordan den skadde eller syke ble sendt til sykehus? Det skjønner jeg bare ikke. For ordens skyld. Jeg tar ikke skade av å høre det på nyhetene, men jeg synes bare det er pussig at det er viktig å ta med i en nyhetssak. 

Farvel Sokna

 

Jeg sitter litt i bilen før jeg rygger ut fra gårdsplassen. Det er siste gang jeg kjører fra huset. Jeg kom til Sokna da jeg gikk i femte klasse. Jeg ser tilbake på mange gode minner og opplevelser. Jeg tenker på skoletiden og klassevenner, Jeg tenker på tiden i speideren og starten på et langt Røde Kors liv. Jeg tenker på hytteturene, flørtingen med flotte jenter, livet i "brakka" der vi spilte kort og planla helger og turer.  Fisketurene og skitrening i slalåmbakken og helgeturene til Norefjell. Her lærte jeg å kjøre bil. Her lærte jeg å gjemme røyken så ikke presten som var en streng mann i bygda skulle se at vi smugrøkte. Her lærte jeg å kle meg godt da gradestokken nærmet seg minus 50. Her lærte jeg at vi ikke var udødelige og at venner ble borte i hendelser. Her lærte jeg at en lærer kunne mobbe elever, mens en annen lærer (Laukvik) tok vare på oss og var modig nok til å ta oss med på en spennende skoletur til Sørlandet. Jeg husker de utallige timene vi satt i bilene våre nede i sentrum og håpte på at den ene spesielle jenta skulle komme og spørre om å få sitte på. Jeg husker de ikke helt lovlige turene i elva der vi krepset før det var lovlig. Jeg husker speiderturen der vi lagde skogbrann og jeg husker turen der vi fant bjørnespor og at det ble slått opp i Ringerikes Blad, så viste det seg å være harespor. Jeg takker dere alle for tiden jeg hadde på Sokna. Nå blir de fleste båndene til bygda jeg fikk dele med dere en god del av livet knyttet opp, men noen vil jeg beholde livet ut. Når nå foreldrehuset blir solgt blir det sterkeste båndet til bygda revet av. Takk for meg.

Krukken

 

Det kom en svartkledd mann gående bortover plenen. Han hadde en krukke under armen. Han bar på faren vår som nå skulle legges i graven til min mor. Ringen er sluttet. Det var en underlig følelse å senke urnen ned i det dype hullet som var laget til ham. Jeg følte at jeg gjenforente de to foreldrene våre, selv om det bare er symbolsk. Takk for dagene vi hadde sammen. Nå går veien videre uten dere to, men minnene tar vi med oss i sekken videre. Hvil i fred begge to.

Xtend your Life

Du blir kanskje lei av å høre om min interesse for geocaching, men for meg er det en viktig del av livet som jeg også tror forlenger livet. Gode opplevelser gir glede og jeg tror glede forlenger livet. "En god latter forlenger livet" heter det.  Så om du ler av eller med oss geocachere så kan det fort være en livsforlenger. Jeg har en forståelse av at det er lett å le av gamle menn som kryper under bygninger, klatrer i trær eller som bruker lange fiskestenger for å få tak i en plastboks høyt oppe i et tre. Du skulle bare oppleve å se ansiktene på de som kommer forbi og ser en mann fiske oppe i et tre. Vi ler av det selv også, men dette er altså aktiviteten som gir oss masse glede, nye venner fra inn og utland. Vi kommer på steder der du aldri hadde drømt om at du ville dra til. Vi ser naturperler som smelter hjertet og som vi snakker om lenge. Vi opplever morsomme situasjoner som vi humrer godt av. Vi opplever turliv, byliv, sightseeing, bratte stup, høye trær, undrende blikk, finurlige hjelpemidler for å finne en cache å logge. Vi får trent hjernebarken når oppgaver skal løses og vi har noe å prate om når vi treffes på event. Vi hjelper hverandre med tips og når kroppen sliter i de bratteste bakkene. Vi smiler til hverandre og etter korona kan vi nok en gang si hei med en god klem. Jo dette er med på å Xtend my Life.

 #kjellovik, #lovikkjell, #bare1fot, #xtendyourlife,  #lindhextend