Jag trivs best i øppna landskap

«Jag trivs best i øppna landskap» er en vakker sang og en nesten sannhet for min del. I en overført betydning er jeg ikke så sikker lenger. Jeg har i den siste tiden registrert at både forfattere og journalister avslører saker som kan skade rikes sikkerhet. Den siste var lyttestasjonen på Ringerike. Begrunnelsen er at de også kan lytte på hva vi nordmenn sier. Det er både greit for min del og ugreit. Det er ikke greit for den lovlige delen av samfunnet vårt, men veldig greit i den ulovlige delen som kan forebygge kriminalitet og terror. Hadde det ikke vært mulig å ta opp en slik sak internt i stedet for å blåse det ut på alle nyhetskanaler. Et scoop for journalisten, en fare for sikkerheten.  Den gamle journalisten i meg kjenner på scoopfølelsen, men innbyggeren i meg kjenner også på at jeg ønsker at vi skal bo i et trygt land der å forebygge og hindre angrep mot oss er viktig. Jeg er villig til å stole på at de som har som oppgave å verne oss gjør det. Jeg har også lyst til å tro at de som skal kontrollere dette gjør jobben sin. I sikkerhetstenkning må hemmeligholdelse av enkelte saker ha en plass. På en annen side, oppdager en journalist en hemmelighet så kan vi kanskje gå ut i fra at fremmede makter som ønsker å se oss i kortene også kjenner til noen av sakene. Likevel er jeg i tvil om det er rett av norske medier å svekke sikkerheten vår på bekostning av scoop og personlig heder.