Vår gale verden

Vi blir snart vant til det. Oppslagene i nyhetene om at det har vært en ny terroraksjon et sted i verden. Snart er det bare de store anslagene som får plass i media og kanskje er det nettopp det som vil stoppe noe av terroren. Den vises ikke lenger i mediene og terroristen får ikke oppmerksomhet. Frykt er terroristens beste våpen. Klarer vi å tie i hjel aksjonene så er kanskje det bra, men samtidig er det viktig å avdekke hvilke vonde krefter som prøver å ødelegge samfunnet vi lever i. Tier vi det i hjel kommer nye anslag verre enn tidligere, kanskje enda feigere enn de vi opplever i dag. Tenk om noen utnytter sørgesamlingene i etterkant av en terroraksjon. Tenk om noen slår til mot sykehus, aldershjem og barnehager. Tenk om noen slår til mot mindre byer og tettsteder. Tenk om noen slår til mot jernbanebroer. Egentlig burde jeg ikke skrive dette. Noen kunne bruke ideene på en forferdelig måte, men poenget mitt er at de som vil oss vondt kan slå til hvor som helst og vi har ingen mulighet til å stoppe det. Muligheten vi har er å ikke lage lange ekstrasendinger og gi det oppmerksomhet. Vi trenger ikke kjøre om og om igjen bildene av sladdede lik og bilder av skadde mennesker. Det skaper frykt uansett om folket står opp og roper - Vi er ikke redde. Klart vi er redde. Vi er et reisende folk og selv om sannsynligheten for at akkurat du eller jeg skal bli rammet er forsvinnende liten, så blir vi likevel rammet når vi hver eneste måned opplever terroranslag, små og store. Vi opplever politikere som sier, - Nå må vi stramme inn og bekjempe dette. Vi vil ikke leve i et samfunn der vi ikke kan gå fritt. Fysiske stengsler et sted forflytter bare problemet til et annet sted. Media ligger lavt når det gjelder å omtale selvmord fordi det hevdes at det kan ha en smitteeffekt. Det har også mest trolig terroranslagene. Nyhetsverdien er selvfølgelig betydelig større i et terroranslag og det ville være svært vanskelig å få en redaksjon il å ligge lavt i så henseende. Redaksjonen ville nok følt seg som tapere i nyhetsdekningen. Som gammel journalist så kjenner jeg jo at jeg kaster ut en brannfakkel når jeg sier, ti dem mest mulig i hjel, men likevel tror jeg at det kan være et viktig våpen mot terroristen. Skjønner jo godt at disse tankene bare er teori. I praksis vil det aldri skje at vi tier i hjel en nyhet, så vi må nok leve med at terrorister som Fjotolf Hansen får oppmerksomhet når de sprenger sine bomber og dreper med bil og kniv. Likevel er ordene ofte det farligste våpen, en slags bakterie som angriper holdninger og etiske normer. Det taler for at vi skal opplyse verden om hva som rører seg rundt oss. Jeg er ikke så redd for at terroren skal ramme meg fysisk, men jeg er veldig redd for at den skal ramme deg og andre.