Skal jeg hjelpe deg?

Av og til kan man undres over seg selv hvor dum man er. I dag gikk jeg de 200 meterne ned til butikken. Ville prøve om det gikk greit å ikke bruke bil eller el-moped. Det gikk greit ned, men det å handle sliter meg ut. Jeg hadde lagt opp til å kjøpe bare noe småtteri, men det ble to poser med dagligvarer. Noe av det jeg sliter med er å putte varene oppi posene. Det så nok ei dame som også var i ferd med å legge opp i sin pose.

-            -- Skal jeg hjelpe deg?                                                                                                                                     -  Nei takk. Det går bra, sier jeg litt forfjamset.

-           -  Jeg kan godt hjelpe deg, gjentar hun.

Jeg svarer nok en gang nei. Jeg burde svart ja, for jeg trenger hjelp. Er det stolthet eller at jeg ikke vil være til bry? Kanskje begge deler. Jeg blir irritert på meg selv. Her kommer folk og vil meg det beste og jeg avslår. Når jeg får summet meg er hun vekk. Unnskyld kjære medmenneske. Vel hjemme sitter jeg og skjelver og er utslitt.