Takk for i år.
Applausen har lagt seg. Siste tilskuer har gått. Igjen sitter vi tilbake litt tomme etter å ha brukt mange dager på Stiklestad og Spelet. Jeg har hatt gleden av å ha sett alle forestillingene i år og det har gjort noe med meg. Selv om tomhetsfølelsen er der, så er jeg full av nye inntrykk. Det kan være den flotte sangstemmen til Hanne Skille Reitan i Gudruns skikkelse, den kan smelte et hjerte. Andre inntrykk som å oppleve Odin Waages kongerolle fra i fjor til i år. Vi fikk en ny Odin med trøkk i stemme og spill. Husfrua som spilles av Iren Reppen kan mer enn å spille husfrue. Den dama kan synge også. Trivelig er hun også. Det er de forresten alle. Et annet inntrykk var og se en sønn opptre kveld etter kveld. Det gjør noe med et pappahjerte. Det ene øyeblikket med hjertet i halsen når han springer ned bakken og det neste med et varmt hjerte når han går over vollen.
Takk til alle som har sendt meg tips og skapt ideer i hodet. Takk for vennskap og kjennskap. Takk for hyggelig gave. Takk til alle som gidder å lese mine skriverier. Jeg klarte ikke å være med fysisk på scenen i år, men var det med hele mitt hjerte. Om samboer fru Parkinson slipper meg av gårde neste sommer så kommer jeg. Det kan bli en rystende opplevelse, inntil da nyt minnene fra årets Spel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.