Medmenneskelighet koster

 

Jeg sitter og blar i siste nummer av bladet pensjonisten. På side 47 stopper jeg brått opp. Jeg kjenner håret reiser seg i nakken. Jeg kan knapt tro det jeg ser. Det er en annonse som tilbyr skreddersydd besøkstjeneste til eldre.

" SeniorSupport tilbyr skreddersydd og personlig besøkstjeneste for en god og aktiv alderdom. Våre besøksvenner kan bistå med alt fra teknisk og praktisk hjelp, til hyggelige kaffebesøk, ærender og følgetjenester."

Dette kunne jo være et godt tiltak dersom det hadde vært gratis, men det er det slettes ikke. Det koster fra 585 kroner timen å få en venn. Jeg kjenner ordet besøksprostitusjon komme opp. Jeg tar gjerne imot besøk, men kose seg med en kopp kaffe og en prat mens taksameteret går skremmer meg. Har vi virkelig kommet til et punkt der medmenneskelighet skal koste penger?  Jeg skal abonnere på vennskap og medmenneskelighet. Det er helt utrolig. Det er også trist å tenke på.  Noen ser at det er penger å tjene på ensomhet. Røde Kors har også besøksvenner, men de koster ingen ting. De sitter ikke med stoppeklokka.  Jeg betaler gjerne for hjemmehjelp som vasker gulv og tørker støv, men å kjøpe meg vennskap kommer jeg ikke til å gjøre. Kom gjerne på besøk. Jeg har kaffe og kanskje en lefse. Det koster bare 100 kroner, påfyll av kaffe er gratis.