Fantomet slår til

 Det sitter i hodet. Jeg snakker om smerter i et bein som for lengst er kremert. Jeg har hatt lite av sterke smerter i den forsvunnede fot, men jeg har masser av fantomfølelser. Tror du meg om jeg sier at jeg kan lee på tærne på foten som ikke er der? Det kan jeg nemlig. Jeg kan ta ankelen opp og ned, uten at den rører seg. Det er utrolig fascinerende og sikkert vanskelig å forstå for den som har to bein. Jeg vil ikke anbefale å teste det ut selv, så jeg håper du tror meg.  Jeg kan også fryse på foten, svette, kjenne kulde og klø noe infernalsk. Jeg kan få gnagsår, men det hjelper ikke å sette på et plaster tror jeg. Jeg har for så vidt ikke prøvd. Det jeg har prøvd er å si til topplokket der luringen sitter og styrer det bortkomne bein at det skal slutte å kødde med foten min. Det hjelper litt. Noe kan jeg styre selv. Det å flytte på tærne styrer jeg selv. Fordelen med fantomfølelser er at jeg tror jeg har to velfungerende bein. Det er vel det som noen kaller godfoten. 

Kriminell mat

Tatt på fersken etter et raid i butikkhyllene. En pose hvetemel er siktet, men nekter straffeskyld. Det viste seg likevel at det  hadde rent mel i posen. Dermed er tiltalte frikjent og ikke an-melt.  Mel-lom oss  sagt er det bare en ordlek kommet dalende inn fra en god venn som jeg bare måtte dele denne uka. elsker slike ordspill og har en hjerne som fryder seg når jeg kan leke med ord. Du får bære over med meg og mine påfunn, men det er god medisin for en halvsprø pensjonist som lystig setter seg ned ved tastaturet. Noen ganger blir det tullball, andre ganger mer seriøst. Dermed så har jeg melt min egen kake også i dag. Du får bare arrestere meg om dette ble for banalt.                         

Mokkabønner og Kamferdrops

 Det er ikke tvil lenger. Jeg har blitt pensjonist. Jeg er oppsatt både med Mokkabønner, Kamferdrops og skoskje. Mine tidlige herlige kollegaer hadde spart sammen sine siste slanter og egenhendig kjøpt inn en sluttpakke og et pensjonistkit. I tillegg fikk jeg og herr Parkinson rytmeinstrument, så nå ligger vi i hardtrening for å reise på turne til våren. På grunn av den forferdelige pandemien ble det ikke noen avslutning etter at jeg sluttet i Mattilsynet i mars. I mellomtiden hadde regiondirektøren også kommet på bedre tanker og fulgte i mine fotspor, så vi ble hedret med dunder og brak i vakre omgivelser. Nå sitter jeg og smatter på kampferdrops og minnes gode kollegaer regionalt og nasjonalt. Takker med dette offisielt for mange gode år i Mattilsynet.

Høst

 Hagen er blitt gul uten at jeg kan gjøre noe med det. Den gulner raskere enn jeg liker. Kanskje er jeg også i ferd med å gulnes selv og heller ikke det kan jeg gjøre noe med det. Skulle bare ønske at jeg også får en fargerik høst før skjelving vil riste alt løv av. Har egentlig stor tro på det. Høsten er egentlig en vakker periode av året og livets høst kan også være vakker. Det er godt å kunne nyte denne tiden uten å måtte gjøre noe aktivt, man kan til og med nyte regndråpene, glede seg over små glimt med sol og se på at et et enkelt blad gir slipp på greina den har hengt på helle våren og sommeren, der det har trosset noen kraftige stormer. Ha en vakker høst enten den er solfylt eller river litt i husveggene.

Fin på håret

 

Jeg kunne tenkt meg å starte som handelsreisende i hårprodukter, en såkalt hårreisende. Det er noe folk ikke greier seg uten. Har unngått tupe og hentesveis så langt, kutter det bare ned til 3 mm, så slipper håret å flagre i vinden. Noen vil påstå at det er for å skjule grå hår, men slikt har aldri grodd på skallen min. Det er lys blond om noen spør. Nå er det mange ting som kan gi meg grå hår, blant annet økende strømpriser og høyere renter. Det kan også få de tre mm hår til å reise seg lik busta på en gris. Jeg er sløv når det gjelder andres hår og klipp. Synes det er vanskelig å se om noen har klipt seg eller farget håret. Det er kanskje en mannegreie og ber alle nyklipte kvinner jeg måtte kjenne om en dyp unnskyldning om jeg ikke skulle legge merke til forandringer enten det gjelder stil, lengde eller farge. Jeg er imponert over de som legger merke til forandringene på folk rundt seg. Nå slipper jeg lettere unna etter jeg sluttet på jobb. Treffer ikke folkene så ofte at jeg kan se endringer. Hårfine forandringer er ikke så lett å se.