Funksjonshemmet?

Fullførte Spelet og fikk hesteskoprotese i gave.

Jeg har nettopp gått inn i heisen på jobb. Den løfter med opp i tredje. Skulle nok gått trappa for trimmens skyld, men det er mer behagelig å ta heis. Det er greit å ha en avkappet fot å skylde på. Det er litt sant også. Det går seint i trapper, både opp og ned. Døra går igjen bak med og heisen starter. Det er en ekte trønderheis. Den går svært seint, man rekker å mimre litt på vei opp. Og det er nettopp det jeg gjør i dag. Funksjonshemmet ramler igjen inn i hodet mitt og plutselig skjønner jeg at det gjelder meg også, ikke bare de andre med nedsatt førlighet. Jeg har ligget i sykeseng i månedsvis, rullet rundt i rullestol, hoppet på krykker og vraltet i vei med all slags remedier rundt foten. Da var jeg funksjonshemmet, men ikke nå. Ikke før jeg tar av foten om kvelden. Da er jeg funksjonshemmet og selvfølgelig når jeg parkerer på plasser nært inngangsdørene på butikker og sånn, med det blå kortet godt synlig i ruta. Det gjør forresten ikke noe å være funksjonshemmet. Det er vi alle i en eller annen sammenheng. Jeg oppdaget i heisen i dag at jeg er fornøyd med tilværelsen, ingen smerter, går på egne bein (har nemlig fått foten av NAV), ting går bare litt seinere, omtrent som heisen. Jeg klarer det meste jeg har gjort før, bare i trøndersk tempo (og med litt hjelp av venner i ny og ne). Naboene er kanskje ikke enig siden hagen nå blir kalt Amazonas, men jeg ser nå på den hver dag i det minste og napper opp et ugras eller to. Da tenker jeg at det er sannelig godt jeg er funksjonshemmet. Nå er heisen oppe og jeg må jobbe i noen timer før den skal ta meg samme veg ned.