Så langt har fru Parkinson holdt seg ganske rolig i baksetet. Nå vil hun overta rattet. Jeg visste at dagen der jeg må overgi rattet til andre skulle komme, men kanskje ikke så fort. Legen sier at det vil skje i nær framtid, alt etter hvor aktiv "samboeren" er. Jeg skjønner godt at det settes en grense for hvor lenge man skal kjøre selv, men det setter tankene i gang. Jeg vil ikke være til fare for andre. Jeg vet så inderlig godt hvordan en trafikkulykke oppleves. Det vil jeg ikke oppleve flere ganger. Så kommer tankene. Hvordan skal jeg få hjem mat fra butikken? Må jeg slutte med geocaching, en fin hobby som gir trim, sosialt samvær, hjernetrim, gleden av å dra på tur og mange fine naturopplevelser? Var årets utgave av Spelet om Heilag Olav den siste for min del? Må jeg kutte ut høsten og vinterens treningsøkter på Kastvollen (trening for Parkinson pasienter) ? Som du skjønner så er det mange spørsmål som dukker opp når bevegelsesfriheten blir betydelig redusert. Jeg vet ikke helt hva legen mener med "nær fremtid", men håper at fru Parkinson holder seg i baksetet noen måneder til. Jeg får trøste meg med at jeg slipper å ta stilling til om min neste bil skulle bli el-bil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Useriøse kommentarer blir slettet. Nett-troll kan holde seg i fjellet sitt ellers setter jeg pris på din mening.