Jeg vil ikke dø

 

De sitter i tilfluktsrom med munnbind for ikke å bli smittet av Korona, mens rakettene slår ned i nabolaget. Ei lita skrekkslagen jente gråter og sier -Jeg vil ikke dø. Hjerteskjærende scener fra vettskremte mennesker som uskyldig har havnet opp i en forferdelig situasjon. En eldre kvinne har ikke funnet fram til noe tilfluktsrom. Hun går gråtende rundt i gaten og roper om hjelp. Vi sitter trygt i våre stuer og følger nyhetenes grufulle bilder. Dette er ikke et dataspill der man kan starte på nytt om man blir rammet. Dette er ekte raketter og bomber som dreper der den slår ned. Oppe i alt dette finner vi vettskremte barn, eldre og syke som ikke har noen mulighet til å verne seg mot krigens grusomheter. Jeg skammer meg nesten over mine egne bekymringer, enten det er om jeg blir bra igjen av Koronasmitten, om strømpriser og at dieselen koster over 20 kroner. At renta går opp eller at jeg får gnagsår av protesen jeg bruker. Ta vare på hverandre og hjelp der du kan. Dette går ikke over. Mange vil måtte leve med inntrykk resten av livet.

Frykt

 

Hvorfor er det slik at land som har millioner av innbyggere lar seg styre av de galeste innbyggerne? Hva er det som gjør at befolkningen finner seg i at lederne deres fører dem ut i krig? Hva er det som gjør at soldatene ikke snur seg og vender våpnene mot egne gale ledere som undertrykker sitt eget folk og som er skyldige i massedrap for egen vinning? Jeg er forbannet. Jeg er redd. Jeg er oppgitt og jeg er svært bekymret for hvor dette vil ende. Ikke så mye på egne vegne, men på grunn av mine etterkommere, på grunn av det manglende menneskesynet enkelte groteske verdensledere har. Jeg håper at ordet vinner over våpen, men jeg er redd mange vil dø før krigsforbryterne blir stilt ansvar for sine handlinger. Det er så ufattelig trist at svake ledere i store land bruker militær styrke som kompensering av egen svakhet.  Stakkars lille Putin som tror verden vil se på ham som en mektig mann. Vi ser en ynkelig mann som setter verdensfreden i fare. Dette handler ikke om det russiske folk. Jeg er sikker på de er like redd for en krig som jeg er. Det er ikke folket i et land som ønsker krig. Det er maktsyke redde ledere.

Klokka

 

Jeg har arvet pappa og mammas bryllupsgave. Ei gammel klokke som har vært med meg hele livet. Jeg sa tidlig i livet at den ville jeg arve. Nå henger den på veggen min og tikker videre og slår sine slag med vakker klang en gang i timen. På en måte tar den livet videre for de jeg har arvet den fra. Jeg vet at dette var en kjær gave for mine foreldre som jeg nå har overtatt, hvert slag minner meg om dem. Jeg føler litt på at jeg egentlig har ranet et liv ved å fjerne den fra veggen der den hang hjemme i mine barnedomshjem og senere i mine foreldres hus. Den må stelles og trekkes med jevne mellomrom, alt er mekanisk og vakkert laget. Det er rart at ei klokke skal vekke så mange minner der den tikker i sin egen rytme og liksom tar sats for å fortelle meg at klokken nå tolv. Den er så gammel at den ikke har hørt om klokken 1400 eller 2400. Den slår like mange slag enten det er to om natten eller to om dagen. Det har den gjort i 70 år. Nå håper jeg den skal telle tiden jeg har igjen og slå sine hjerteslag i takt med mine - et liv minutt for minutt.

Mistenkt

  Jeg fikk brev fra politiet i dag om at jeg er mistenkt. Skrekk og gru for en opplevelse. Mistenkt for å ta livet av ei ku. Jeg tror jeg trenger en JURist til å hjelpe meg. Jeg som ikke har gjort en flue fortred og spjelker beinet på en mygg om jeg skulle være så uheldig å dulte borti den. Anmelderen er ei livlig frue fra syd som nok har misforstått sin rolle i livet.  Jeg har aldri tatt livet av ei ku. Jeg har aldri tenkt tanken på å ta livet av ei ku.  Kua levde på MØre og hadde det sikkert ikke bra siden den måtte avlives, men kjære politi dere må nok lete et annet sted etter andre mistenkte i denne saken, Politiet har nå for øvrig bekreftet at jeg er utenfor mistanke og at saken mot meg er henlagt. Det holdt på å gå ei KUle varmt her. Det hele er  kugalskap.

Takk for turen pappa

Turen med pappa er over. Et 90 år gammel hjerte sluttet å slå i kveld. I flere dager har jeg fått være hos ham og fulgt ham til grinda. Han kunne ikke si så mye på slutten, men vi holdt kontakten gjennom å holde hverandre i hendene og han slapp å ha så mye vondt. Et langt liv legger han bak seg og jobben på jernbanen var han i fra han begynte å arbeide til han gikk av med pensjon. Det ble tungt for pappa da mamma døde for snart 6 år siden. Han hadde to viktige mål i livet. Det ene var å betale ned all gjeld på huset og å oppleve å bli 90 år. Han var stolt over at han greide begge deler. Takk for alle fisketurene som barn, takk for støtten du gav oss. Takk for tryggheten. Takk for at du var pappaen min. Og pappa - det var jeg og noen kompiser som sporet av det gamle lokomotivet på Sokna stasjon da vi løsnet på handbrekket. Hvil i fred pappa og takk for turen.
 

Samenes nasjonaldag

 Gratulerer med dagen.

Det er ikke så mange år siden det var vanskelig å være same. Kanskje henger det fremdeles igjen noen fordommer, men de fleste av oss er stolt av å leve i et land med mange forskjellige kulturer. Det er flott å se vakre klesdrakter og vakker samisk håndverk. Sameflagget ble i 2003 offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Sameflagget er preget av tradisjonelt samisk design. Fargene rødt, blått, gult og grønt er vanlige på tradisjonelle samiske klær (gákti). Den delte sirkelen som preger flagget er et gammelt samisk symbol som her symboliserer sola (rød halvdel) og månen (blå halvdel), og dessuten samisk samhold.

Sirkelen og de tversgående linjene er plassert i venstre del av flagget, på en måte som vekker assosiasjoner til de nordiske korsene på andre nordeuropeiske flagg. Det grønlandske flagget, som ble tatt i bruk året før dagens sameflagg, har på samme vis en delt sirkel plassert til venstre for flaggets sentrum. Det at andre urfolk har et slikt sol/måne-symbol i flagget, medvirket også til at dagens sameflagg ble vedtatt som samefolkets offisielle flagg i 1986.

Den delte sirkelen er et førkristent samisk symbol som har blitt brukt på runebommer. Symbolet blir også knyttet til sørsamen Anders Fjellner (1795–1876) sitt diktepos «Solsønnens frieri i jettenes land», hvor samene beskrives som barn av solens sønn og en jettekvinne.

Kilde; Store norske leksikon.