Hvis du er en ku...

 

Jeg ble minnet om en artig episode som skjedde da jeg jobbet i NRK. Jeg hadde sendingen og skulle innannonsere en låt. Normalt ville jeg ha gått gjennom platetitlene på forhand, men litt stress før sending gjorde at jeg ikke rakk det. Jeg ser ned på arket foran meg og ser verdens mest idiotiske tittel på en låt, "Hvis du er en ku, kan du se meg nu". Jeg måtte jo bare lese den opp. I sideblikket ser jeg at lydteknikeren bare brekker sammen i latter og i samme øyeblikk skjønner jeg at det var en dansk tittel; "Hvis du ku se meg nu". Dermed åpnet latterdøren seg i studio for åpen mikrofon. Den tabben gikk rett inn i tabbearkivet. Det verste var at jeg møtte folk som minnet meg på det ute blant lytterne i lang tid etterpå.

Steinkjermartnan

 

Martnaden i Steinkjer er åpnet og her finnes det tilbud på det meste, men nytt av året er at et begravelsesbyrå i byen har egen stand. Jeg ler meg ikke i hjel, men det er nok den standen som vekker oppsikt. Blant lakrissnører, pølser, kjøkkenkniver, ransler og bilmerker finner man representanter for siste reis. Her kan du få hvit enebolig og bli medlem av jordstyret. Det er også penger å spare på stein, 20%, men anbefaler ikke av den grunn å hamstre. Fra utstillers side er tiltaket dødsens alvorlig og de tar imot deg med åpne armer. Siden jeg har kremert det ene beinet vurderer jeg å gå innom for å få tilbud på resten av kroppen når det blir behov. Jeg håper de har langtidstilbud.

Hva skjer med radioprogrammene våre?

 

Jeg hører mye på radio. Nå begynner gode gamle NRK å kjede meg. Hva skjer med sommerens store slager Reiseradioen? Husker jeg gledet meg til de gikk over fra Nitimen til Reiseradioen. Da var det sommer. Nå er den full av vas, med noen programledere som har store vanskeligheter med å uttale stedsnavn når de lese badetemperaturer. De bruker sendetid til å fortelle om seg og sine, hva de har på maten og hvor tøffe de er som bader. Noen er riktignok som før, men det er snart unntakene. Ser man radiodagen under ett hører man den samme musikken enten man slår på lokalradioen, Reiseradio/Nitime, Aktualitetsradio eller andre daglige program. Det eneste som blir byttet ut er programlederne. Musikken er den samme. Så mye at en blir lei av å høre på. På lokalradioen har de samme musikk. Hvorfor er det lokalradioens oppgave å markedsføre internasjonal musikk? Kan de ikke spille mer lokal musikk. Da blir det i det minste litt variasjon. Jeg vil ha tilbake den gamle gode Reiseradioen.

Et Spel er over

 

Spelet om Heilag Olav er over for i år. Mellom 11000 og 14000 har sett årets forestilling. I tre uker har profesjonelle og amatører gjort alt de kan for å gi tilskuerne en fin opplevelse. Det følte jeg at vi greide. Selv hadde jeg gleden av å få ti-årsmerket for deltakelse. Ikke noen stor bragd når men vet at mange har vært med i 25, 40, 50 og 60 år. Hvorfor er vi med på dette? Hvorfor bruker mange ferien sin til dette? Det er vanskelig å si, men for min del er det vennskap, samholdet mellom proffer og amatører. Det å være med på å skape en opplevelse for deg som ser på. Spelet har holdt på siden 1954 og om åtte år er det tusenårsjubileum for slaget på Stiklestad. Det flotte med Spelet er at vi kan delta med den kroppen vi har. De finner en plass til alle. Jeg måtte dessverre kaste inn håndkledet. Det ble for tøft med både amputert fot og samboer Parkinson på slep, men det stoppet ikke muligheten til å delta med skriverier fra livet bak scenen i "rollen" som krigskorrespondent. Jeg er takknemlig for at det også er brukt for en skrøpelig kropp. Som far er jeg stolt over å ha med en sønn på scenen. Nå er det et år til neste gang vi møtes og jeg gleder meg allerede. Takk for i år.