Spelet 2022

For et spel det blir i år. Jeg har vært med i Spelet om Heilag Olav i mange år både som deltaker og som tilskuer. Årets forestilling blir bare helt fantastisk.  Det kommer en dråpe vann både oventil og nedentil. Jeg har ikke sett noe lignende på Stiklestad noen gang og det har sannelig vært gode spel tidligere også. Skal du kun se et spel i løpet av ditt liv, så er tiden kommet. På prøven i dag glemte jeg at jeg var på et teater. Jeg levde med og tok meg i å si kjente replikker flere ganger. Jeg var med i handlingen. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en slik opplevelse. Stykket er velkjent, men jammen er det stappfullt av overraskelser som venter og du må følge med allerede fra start av. Vakre effekter og spennende sceneskift godt ledet av koreograf Belinda Braza og instruktør Peer Perez Øian. De er magikere. Før hørte man ofte at det er musikken som bærer stykket. Nå vil jeg påstå at det er to likeverdige bærebjelker som tar oss med bakover i historien. Kjempebra!

Speltid på Stiklestad

I elleve år har jeg vært en del av hæren i Spelet om Heilag Olav på Stiklestad. Det er i seg selv ingen bragd og det er ikke det det handler om denne gangen. Det handler om å få være med. Det handler om å klare å være med. For første gang innser jeg at skavanker som en amputert fot og Parkinson hemmer meg. Det er kaldt i Trøndelag for tiden, men det var ikke derfor jeg skalv og ristet der jeg satt bak ei bu og ventet på at jeg skulle komme fram og spille hærmann. Og selv om det er kaldt så varmer det å høre at mine medspillere i hæren ser at jeg sliter og møter opp med gode ord og motivasjon. Jeg er stort sett et menneske med masse humor og rare innfall, men i helgas øvelser kjente jeg på at kroppen ikke ville det jeg ville. Jeg kjente et stikk av sorg for ikke å strekke til. Jeg vet at det er jeg selv som setter grensene og jeg er veldig takknemlig for at vi som har noen skavanker får lov å delta på Spelet. Det er en opplevelse jeg unner mange. Masse humor, vennskap, men også en alvorlig side som ivaretakelse når spelvær og glatte gressvoller prøver å nedkjempe lysten til å være med. Det er lett å sette seg ned og se de unge sprette opp og ned bakkene og tenke at sånn vil jeg også være. Noen faller, men er på beina like raskt. Faller jeg så slår det ut på jordskjelv målingene på Kjeller. Sistnevnte var selvfølgelig en morsomhet for å dekke over at jeg er litt trist over at helsa bremser iveren over å være med. Det er utrolig godt å ha mange venner på Spelet som bryr seg om vi andre har det bra. Takk til dere. Nå har jeg ikke tenkt å gi meg sånn uten kamp. Det blir mitt lille slag på Stiklestad.

Minner

 

Da faren min døde etterlot han seg mange tusen lysbilder. Jeg har startet arbeidet med å digitalisere dem. Det er bilder fra tidlig barndom og framover. Mange minner dukker opp. Noen husker jeg godt, andre dukket opp da jeg så bildene. Mange av de som er avbildet er døde og det varmet et hjerte å se dem igjen. Det er besteforeldre, tanter og onkler. Det er søskenbarn, skolevenner og feriebilder. Det er foreldre, kjæledyr og naturbilder. Alle med sitt avtrykk av en tid som ligger bak meg, men som dukker opp når jeg legger dem over på datamaskinen.

Det er bilder av jenter jeg hadde godt øye til på barneskolen. Det er bilder av 17.mai og julaften. Det er bilder av søsken i alle mulige vinkler og situasjoner. Det er bilder fra min langrennskarriere, mitt lengste skihopp på 30 meter, fra rallybilen jeg hadde, Det er bilder fra alpinbakken og fra speideren og da jeg hadde en magisk periode med tryllestav og artige tricks. Da dukket minnene om at jeg tryllet vekk en liter vann, men da jeg skulle vise at beholderen var tom ved å sette den opp ned over hodet på bestefar og alt vannet rant ut over hodet på ham ble det liv i leiren. Maven hans ristet mye da han så mitt forskremte ansikt. Husk å ta bilder. Det viktigste er ikke å ta supre bilder, minnene bryr seg ikke om kvaliteten, men den kjærligheten som ligger i opplevelsen av å gjenoppdage fortiden. Takk pappa for alle minnene du la igjen.

Spelet 2022

 

Endelig skal det bli slag på Stiklestad igjen. Om få dager starter prøvene og proffe skuespillere sammen med "proffe" amatører møtes på og bak scenen på Stiklestad. Skulle du ha lyst til å bli hærmann for noen dager er det plass til deg. Vi har plass til både jenter og gutter, menn og damer, veteraner og førstereiskrigere. Jeg lover at det kan bli en opplevelse du aldri vil glemme. Her finner du flotte mennesker som gjør alt de kan for at publikum i salen skal få en mektig opplevelse. Livet bak scenen er en opplevelse der det skjer mye artig. Har du ikke skjegg så tryller dyktige sminkører fram både skjegg og sår. Skulle du ha lyst til å vite mer finner du flere opplysninger her: https://haeren.no/ . Har du lyst til å følge med på galskapen som finnes kan du også følge Krigskorrespondentens sprø påfunn og historier som ikke alltid er verifisert. Han har samme motto som bladet Se og Hør - "Det ikke sikkert det er sant, men det skader ikke å sette ut et rykte".