Det finnes mange gode klemmer, men Stiklestadklemmen ligger
helt i toppskiktet. Det er klemmene som utveksles når det er et år siden sist
vi møttes. På et år har mange opplevd både vonde og gode hendelser. Da er det
godt å se hverandre igjen, kjenne at man er velkommen. Du kjenner klemmen lenge
før den skjer. Du ser det i øynene til den som kommer mot deg.
Stiklestadklemmen inneholder så masse. –Takk for sist. – Godt å se deg. – Jeg er
så glad for at du kom i år også. -Jeg vet du har opplevd tunge stunder, men
gled deg her med oss i noen dager nå. Nyt øyeblikket når den kommer. Den skal
vare noen sekunder og skal gjerne inneholde et par klapp på ryggen. Det er godt
å se at gamle deltakere stikker innom og har med seg Stiklestadklemmen,
Stiklestadklemmen er godklemmen sin det. Den finnes i forskjellige former,
omtrent som strøet på softisen. Mann til mann klem, kvinne til kvinne klem og
kvinne til mann klem, øyeklemmen, den som sier at jeg har lyst til å klemme,
men er usikker på om du vil. Ikke vær redd, alle tåler en Stiklestadklem. Den
varer lenge etter at du har fått den. Den kan vare langt utover høsten for
noen. Den kan legge seg på minnet og strømme opp i hjertet når du tar den fram.
Nå høres jeg sikkert forelsket ut og det er jeg, men det er i den gode klemmen.
Den som overgår en sommerdag og rydder plass i kroppen og sier – Du betyr noe
for meg. Du betyr noe for miljøet. Klemmen er den viktigste delen av det sosiale
limet på Spelet. God klem.
Gammel mann er en kar med bakgrunn som journalist blant annet fra NRK og som kommunikasjonsrådgiver i Mattilsynet. Den gamle mann liker å følge med i samfunnet og blogge litt om dette, pluss det å eldes i et moderne Norge. #beredskap, #sikkerhet, #kommunikasjon, #krisehåndtering, #samfunn
mandag 16. juli 2018
søndag 15. juli 2018
Jeg blir så eitrende irritert!!!
Har du noen gang hatt slike ID-bevis som du henger i en snor rundt halsen? De har et bilde av deg på forsiden og gjerne noe tekst. Slike har vi på Spelet for å vise hvem vi er og for at vi skal kunne gå fritt på området. Jeg har slike på jobb også og ofte på kurs. Baksiden er gjerne hvit uten tekst. Hvorfor i all verden har disse kortene en tendens til å snu seg slik at den hvite siden vender ut? Hvorfor kunne de ikke trykt bildet på den andre siden, slik at det blir rett? Hvorfor skjer dette? Jeg prøver å lure kortet ved å henge det feil vei når jeg tar det på, men tror du at det snur seg da? Aldri. Jeg vet at kortet hater meg og det er gjensidig. Tenker å skrive «snu kortet på baksiden», men da kan jeg risikere at noen svenske venner blir stående der å snu kortet hele tiden. Jeg blir gal av det endevendte kortet. Gjorde derfor en forundersøkelse. Det viser seg at kortet snur seg oftere hos menn enn kvinner, spesielt barmfagre jenter. Det bør det forskers mer på. Helt sikkert noe for Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. De har sikkert samme problemet med sine ansatte. Og ja, det er et helseproblem. Jeg blir så eitrende forbanna på at jeg ikke finner ut hvorfor det snur seg. Pulsen stiger, svetten siler og jeg får blod på tann.
lørdag 14. juli 2018
Stiklestadist
Det dogger på brilleglasset og varmen fra teen glir nedover
halsen. Klokka er snart ett om natten. Jeg sitter og oppsummerer første dag på
årets Speløvelse. Hvorfor gjør jeg dette år etter år, mens andre drar på ferie
til utlandet eller i bobil rundt i landet? Jeg kunne svart at det er billigere
å være hjemme. Jeg kunne svart at jeg ikke liker å dra rundt alene, men ingen
av disse svarene er rett. Jeg er bitt av
Spelbasillen og har man først blitt utsatt for denne smitten så tar det noen år
å bli kvitt den. Denne basillen er satt sammen av mange farlige og vanedannende
enzymer. Det største heter vennskap på tvers av sosiale lag og bakgrunn. Det er
godt å være på Spel både i sol og regnvær. Det er spennende å se hva regissøren
og koreografen har funnet på til oss i år. Det er spennende å se om Kongen glir
inn i spelmiljøet. Det er spennende å oppleve at proffe skuespillere og
amatører greier å bygge opp en forestilling som gir noe til tilskuerne og ikke
minst de mange kritiske øyne og ører som sitter i salen hvert år. Vi i hæren
vinner helt sikkert ikke slaget. Da ville det ikke vært noe Spel, men vi vil
gjerne vinne hjertet ditt. Du som spent sitter i den store salen og har
forventninger til oss. Vi er mange, men har plass til flere. Det å få lov til å
være med på alle spels mor er noe alle skulle unnet seg i løpet av livet. Det
er noe du kommer til å huske og er du heldig, så biter basillen deg og årene
går. Du har blitt en Stiklestadist.
Abonner på:
Innlegg (Atom)