Å spise et wienerbrød

 

Jeg har nettopp fylt kaffekoppen og har kjøpt et lite mesterstykke av et wienerbrød liggende foran meg. Elsker smaken, men hater å spise det. Er det over hode mulig å spise dette bakverket på offentlig sted eller på kaffebesøk hos venner uten å søle?  Har lagt opp til en treningsdag i dag. Det blir ikke lettere med Parkinson i kroppen. Risikerer jo å riste kaffebrødet over hele bordet og de nærmeste kvadratmeterne rundt stolen. Jeg prøver først med en kirurgisk fremgangsmåte. Biter sakte over bakverket, men det falt umiddelbart av en del flak. Nytt forsøk, denne gangen et lynraskt bitt. Det spruter kakedeler over hele skjorta, på bordet og på gulvet. Neste forsøk er å prøve kniv og gaffel. Ikke noen stor suksess det heller. Delene fant fort veien ned på buksa og satte melisflekker på nyvasket tøy. Jeg gir opp. Trykker restene av wienerbrødet inn i munnen og kikker meg rundt. De andre spiser kanelboller og ostekaker. Jeg lar Mr. Parkinson få skylden, selv om jeg var temmelig stø på labben. Neste wienerbrød skal jeg spise alene hjemme med støvsugeren plassert ved siden av. 

P1 Pluss

 

Det mest irriterende med P1 Pluss er at det er så mye bra musikk og innslag at jeg blir sittende hele dagen å høre på. Kanalvelgeren har grodd fast. De vakre " "øreblikkene" står i kø. Nå skal jeg prøve å komme meg en tur på butikken, satser på at det blir en reprise. Det er som regel det, men det er ingen fare for at du blir lei. Det aller meste er verdt å høre på flere ganger. Takk til Magnhild, Jørn, Inger Helga og dere andre som lager programmene på P1 Pluss. Dere bidrar til at "Lyckliga gatan" " er ikke bare en slager i P1 Pluss, men også til at livet i Gamle Kongevei også blir lysere i høstmørket.

Krik og krok

 

I dag lurer jeg på hva en krik er. Jeg vet hva en krok er, men usikker på om jeg har en krik hjemme. "Vi skal innom hver krik og krok." Kanskje har jeg vært i en krik uten å vite om det. Om det er et sted lurer jeg på hvem som bor i en krik?

Jeg utfordret den kunstige intelligensen om den kunne lage et bilde av krik og krok. Fikk opp et bilde av et brødutsalg. Det er mulig det er gjemt en krik i en krok her, men jeg vet ikke hvor?

Blodspor

 

Under barnas føtter i Gazas gater flyter det blod. På hendene til de som skyter raketter og bomber mot skoler og sivile mål, er det også blod. Barn som lever i krig og konflikt står overfor ekstraordinære utfordringer. De er ikke bare vitner til grusomme handlinger som drap og tortur, men blir også ofre for disse overgrepene. Tilgangen på mat og medisin blir mer begrenset, og risikoen for sult og sykdommer øker betydelig. FN har bekreftet over 300 000 alvorlige forbrytelser mot barn i konfliktområder i løpet av de siste 16 årene, inkludert drap, lemlestelse, seksuelle overgrep, rekruttering til barnesoldater, og angrep på skoler og sykehus. 

Vi ser grusomhetene på tv hver dag, barn som går stille rundt i ruinene og leter etter slektninger som er drept av krigshissere. Uansett hva vi voksne har gjort, er barna uskyldige. "La de små barn komme til meg" står det i Bibelen. Det var kanskje ikke på denne måten det var tenkt. Det triste er at vi blir vant til bildene på TV, kanskje fordi vi føler oss handlingslammet. Det finnes mange gode organisasjoner som kan gjøre en forskjell. Støtt en av disse.

"Samboeren" begynner å ta plass

 

Så langt har fru Parkinson holdt seg ganske rolig i baksetet. Nå vil hun overta rattet. Jeg visste at dagen der jeg må overgi rattet til andre skulle komme, men kanskje ikke så fort. Legen sier at det vil skje i nær framtid, alt etter hvor aktiv "samboeren" er. Jeg skjønner godt at det settes en grense for hvor lenge man skal kjøre selv, men det setter tankene i gang. Jeg vil ikke være til fare for andre. Jeg vet så inderlig godt hvordan en trafikkulykke oppleves. Det vil jeg ikke oppleve flere ganger. Så kommer tankene. Hvordan skal jeg få hjem mat fra butikken? Må jeg slutte med geocaching, en fin hobby som gir trim, sosialt samvær,  hjernetrim, gleden av å dra på tur og mange fine naturopplevelser?  Var årets utgave av Spelet om Heilag Olav den siste for min del? Må jeg kutte ut høsten og vinterens treningsøkter på Kastvollen (trening for Parkinson pasienter) ? Som du skjønner så er det mange spørsmål som dukker opp når bevegelsesfriheten blir betydelig redusert. Jeg vet ikke helt hva legen mener med "nær fremtid", men håper at fru Parkinson holder seg i baksetet noen måneder til. Jeg får trøste meg med at jeg slipper å ta stilling til om min neste bil skulle bli el-bil. 

Årets vakreste eventyr er over

 

Ja det er et eventyr å være med på Spelet om Heilag Olav. Mange møtes år etter år for å være med og skape gode opplevelser for mange tjusner som ser Spelet hvert år. Vi avsluttet med stapp full sal. For min del er dette det beste Spelet jeg har vært en del av. God stemning både bak og på scenen. Noen av oss møter hverandre bare her under speltiden. Tonen er der med en gang. Her går vi alle med et sterkt ønske om at vi skal være med å skape en opplevelse for de som har funnet veien til Stiklestad enten for å se stykket eller bistå til at alt går som det skal. Det er mange hundre frivillige som år etter år møter opp. Det er ikke en selvfølge at det skjer. Hvorfor gjør vi det? Ja, si det. Vi har vel alle våre grunner, men jeg tror vennskap, lysten til å være med å skape noe og glede er viktige faktorer. Skulle du ha lyst til å være med på denne opplevelsen neste år er det helt sikkert plass til deg.

Dynetrekkets forbannelse

 

Har du noen gang opplevd å vaske dynetrekk sammen med annet tøy? I min vaskemaskin skjer det noe utrolig hver gang jeg prøver. Alle klærne finner veien inn i dynetrekket, nesten uavhengig av hvor stor åpningen er. Ved ferdig vask finner jeg en klump tøy og må drive med utgraving for å finne igjen klær som er vasket i samme maskin. Jeg prøver å lure maskinen ved å vaske to dynetrekk i samme maskin. Likevel sluker det en dynetrekket det andre eller om de er jevnsterke tvinner seg sammen i en knute. Jeg blir både irritert og litt overrasket over at det er mulig. Kanskje en vaskemaskin produsent vet svaret. Kanskje er det en utvikling av den store putekrigen. Det skal sies at jeg har aldri opplevd at det samme skjer med putevar. Skjønn det den som kan...