Forfall

 

Om du trodde at rystelsene i Steinkjer i går var et mindre jordskjelv så tar du feil. Det var heller ikke skjelvinger fra min Parkinson sykdom, men det var nesten rett. Jeg var i fritt forfall. Snublet i min egen kropp. Føttene og hjernen ville forskjellig retning og dermed kom gulvet susende i mot meg. Det resulterte i kul i hodet, mulig brist i ribbein, to saftige blåmerker på hofta. Det skjedde under trening, og jeg fikk dermed muligheten til å komme meg opp fra gulvet. Om du tror det er en enkel sak for en kropp med mange års forfall, så tar du også feil. I etasjene lenger ned i bygget så holder brannvesenet og Sivilforsvaret til, så skulle det ikke gå å få kroppen opp fra vertikalen er det sikkert mulig å få hjelp. Det ble ikke de som ble tilkalt, men det måtte en mobil kran til. Den var imidlertid håndholdt, en smart innredning som fikk meg opp i en stol, der jeg kunne slikke mine sår. Jeg har falt for mye, men dette ble mitt første Parkinson fall. Det kom brått og uventet. En rystende opplevelse.

Ny bok. Hjelp, jeg har fått Parkinson.

 I går ble min bok nummer tjue offisielt lagt frem for offentligheten. "Hjelp, jeg har fått Parkinson" er først og fremst en bok om hvor krevende det kan være å ha en alvorlig sykdom, men også hvordan humor og smil kan lette litt på trykket. Boken henvender seg både til deg som er pasient, pårørende og deg som jobber i helsevesenet eller utdanner deg innenfor helsefag. Du får møte forfatterens utfordringer, angsten, latteren, sykdommens utvikling, symptomer. Sistnevnte kan komme ti til tjue år før pasienten får en diagnose. Boken har morsomme illustrasjoner tegnet og bearbeidet av Arnstein Saursaunet. Forfatteren ønsker å gi deg et innblikk i en sykdomsverden som det ikke går å stoppe, men medisiner kan bremse utviklingen en del.

Boken koster: 250 kroner pluss 65 kroner i porto

 VIPPS nr. 82216 

Merk bestillingen med "bok"

Tove Musum – leder i Inntrøndelag Parkinsonforening – mobil nr. 466 24 446

Julen – en tid for fred og vennskap

 

Når desember senker seg over landet med snøfnugg og stjerneskinn, minner julen oss om det viktigste: fellesskap, omtanke og håpet om fred. I en verden som ofte går fort og brått, gir julen oss et pusterom – et rom for å se hverandre, lytte og være til stede.

Fred på jord begynner i det små. I et smil til en nabo, en telefon til en gammel venn, en invitasjon til kaffe og kake. Vennskap er ikke alltid store ord – det er de stille handlingene, de varme blikkene, og viljen til å være der for hverandre.

Julen er også en tid for å huske dem som kanskje ikke har det like lett. Et vennlig ord, en liten gave, eller bare det å bli sett, kan være den største gaven av alle.

Så la oss tenne lys – ikke bare i vinduene, men i hjertene. La oss være hverandres julestjerne, og bære håpet om fred videre inn i det nye året.

God jul – med varme, vennskap og håp.

De nye klærne

 

Bildet er AI generert

Den lille jenta hadde nettopp fått en ny kåpe av moren sin. Stolt gikk hun ut i ruinene og vist seg fram. Hun visste ikke om at noen mil unna satt en pappa og styrte droner og raketter som var på vei. Om kort til vil et ungt menneske ha endt sitt liv. Hullet i bakken viste hvor stor kraft man bruker for å drepe ei lita jente. I kanten av krateret ligger en blodig istykkerrevet kåpe. Hun fikk oppleve glede og lykke de siste minuttene av sitt liv. Pappaen som styrte raketten, skulle innom en klesbutikk på vei hjem. Han ville overraske sin datter med en ny kjole.

Bivirkninger

                 

                                                                          

Bildet er AI generert

 En hær av bivirkninger er på utmarsj i kroppen min. Jeg har nettopp vært lagt inn på sykehus for å sette inn en medisinpumpe. Den gir jevn fordeling av medisin. Den virker flott og mye av sykdommen jeg har, er utrolig mye bedre. Medisinen virket umiddelbart. Det var den gode nyheten. Som jeg nevnte var det en hær av bivirkninger på vei for å angripe og slå seg gjennom fortet (Paracet Forte) som forsvarte meg. Immunforsvaret lå i bakhold, men hadde som hovedoppgave å sørge for at Parkinson medisinen fikk jobbe i fred. Bivirkningene slo til mot mage og tarm. De angrep matlysten og truet med å hive ut det jeg fikk ned av matsmuler. Noen av bivirkningene marsjerte til hjernebarken og dundret en hammer inn i to tankerekker. General Bivirkning – en gul, skjelvende pille med lyn i øynene og en sirene på hodet. Han har én oppgave: å gjøre meg svimmel, gi meg tørr munn og kanskje en liten kløe. Slaget ender med at Kaptein Kurativ får overtaket, men General Bivirkning lover å komme tilbake dersom du ikke leser pakningsvedlegget

Man skal være frisk for å være syk. 

Når strømmen går – har samfunnet en god beredskap for funksjonshemmede og eldre?

 

Bildet er AI generert

Tenk deg følgende scenario:

Det er midtvinter, og kulden har lagt seg tungt over landet. Ute viser gradestokken minus 15. Vinterstormen raser, trær sperrer veien og hun har ikke vedfyring. Inne i leiligheten sitter Anna, alene i rullestolen sin. Hun har vært avhengig av elektrisk rullestol og pustemaskin i flere år. Nå er det stille. Strømmen har gått.

Først merker hun at lyset forsvinner. Så stopper stolen. Pustemaskinen gir fra seg et siste, svakt pip før den dør ut. Mobilen har hun forsøkt å lade, men batteriet er snart tomt. Internett og mobilnett er allerede nede. Kulden kryper inn gjennom veggene, og hun pakker seg inn i pledd og jakker, men det hjelper lite når varmen forsvinner time for time.

Anna har alltid vært selvstendig, men nå kjenner hun på en sårbarhet hun aldri har opplevd før. Hun tenker på naboene, men vet ikke om de er hjemme. Hun har skrevet en lapp med kontaktinformasjon og behov, men hvordan skal hun finne den nå? Rundt om i kommunen er det mange andre som er i samme situasjon.

Samfunnet legger opp til at vi skal være lengst mulig hjemme og klare oss selv med støtte fra blant  hjemmesykepleien. Så kommer det store spørsmålet. Er vi tatt med i kommunens beredskapsplaner og er det noe kommunene øver på? Det holder ikke med en papirøvelse. Det bør øves i fullskala på samme måte som man øver på en bussulykke. Planverk er selvfølgelig viktig, men i kaoset med uvær, der strømmen er borte, veier er uframkommelige, mangel på mannskap, etatene jobber med å berge viktig infrastruktur og har ikke kapasitet til å bruke store ressurser spredt rundt i mer avsidesliggende områder. De klarer heller ikke følge opp boenheter med eldre og funksjonshemmede der de kun har elektrisk oppvarming. Når strømmen går, kan personer med funksjonsnedsettelser møte helt andre utfordringer enn resten av befolkningen.

Konsekvenser ved strømbrudd for funksjonshemmede:

• Hjelpemidler slutter å fungere: Elektriske rullestoler, heiser, pustemaskiner, alle hjelpemidler som er avhengig av strøm, alarmer, medisindispensere (Elektronisk utlevering av medisiner) kommunikasjonsutstyr og annet kan bli ubrukelig.
• Mobilnett og internett kan falle ut: Allerede etter et par timer kan mobilnettet bli utilgjengelig, noe som gjør det vanskelig å be om hjelp.
• Kommunikasjon blir krevende: For personer med tale- eller hørselshemming kan det bli vanskelig å nå nødetater uten fungerende teknologi.
• Evakuering kan bli komplisert: Hvis boligen må forlates, kan det være utfordrende å komme seg ut eller til et nytt sted uten tilrettelegging.
• Økt sårbarhet: Mange er avhengige av faste rutiner, kjente omgivelser og støttepersoner – alt dette kan bli forstyrret i en krise.

Myndighetens råd for egenberedskap:

• Planlegg for én uke hjemme uten hjelp: Ha mat, vann, medisiner og varme tilgjengelig.
• Informer naboer og borettslag: Si fra om du har spesielle behov ved strømbrudd eller evakuering.
• Lag et ark med viktig info: Beskriv din tilstand, behov og kontaktpersoner – det hjelper nødetater og frivillige.
• Snakk med kommunen: De som allerede mottar helsetjenester vil prioriteres, men det kan ta tid før hjelpen kommer.
• Bruk nød-SMS: For døve, hørsels- eller talehemmede finnes nød-SMS-tjenesten – husk å registrere deg på forhånd.
• Alternativ strøm og varme: Vurder batteribanker, gassvarmere, stearinlys og pledd – og ha en radio som går på batteri.

I en krise blir samfunnets verdier synlige. Beredskap handler ikke bare om utstyr, men om inkludering. Å tenke på funksjonshemmedes behov er ikke ekstraarbeid – det er rettferdighet. Beredskap handler om å tenke seg det umulige og håpe på at det ikke skjer.

Viktige spørsmål til kommune og myndigheter.

·       I tilfelle angrep mot Norge. Er tilfluktsrom tilgjengelig for rullestoler?

·       Har kommunen øvd på evakuering av eldre og funksjonshemmede?

·       Hvor ofte i så fall?

·       Er funksjonshemmede og eldre inkludert i kommunens beredskapsplaner?

• Hvordan kartlegges og prioriteres sårbare grupper i risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)?

·       Hvordan få ladet el-biler ved strømbrudd?

·       Hvordan fylle drivstoff nå pumpene ikke virker?

·       Finnes pasientjournaler og andre viktige dokument i papirversjoner?

·       Hvordan følge opp medisinering og skaffe til veie medisin? Finnes det beredskapslager av livsviktig medisin?

·       Er det tilstrekkelig kompetanse og bemanning i helse- og omsorgstjenestene?

·       Hvordan kommunisere med brukerne? Er det rutiner for analog informasjon, papirløsninger og personlig oppmøte?

·       Hvordan sikres tilgang til kritisk utstyr og hjelpemidler ved strømbrudd?

·       Hvordan samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner og pårørende?

Min påstand er at de fleste har lang vei å gå før de kan si at beredskap i forhold til eldre og funksjonshemmede er godt ivaretatt. 

Kjøttsuppe – eller grønnsaksbuljong med kjøttfantasi?

 

Bildet er AI generert

Jeg forstår inderlig godt at det ikke er Italienere i Italiensk salat. Det jeg ikke forstår er hvorfor det kalles kjøttsuppe når det er 90 prosent grønnsaker i suppa. Burde det ikke hete Grønnsaksuppe med et snev av kjøttsmak? 

Etter å ha analysert 17 tilfeldige kjøttsupper fra kantiner, fjellturer og bestemorbesøk, fant man i snitt 2,3 kjøttbiter per liter. Det er mindre enn antall laurbærblad, og langt færre enn antall potetterninger som prøver å late som de er hovedingrediensen. Det burde derfor ikke være unaturlig å kalle det potetsuppe.

“Jeg fant én kjøttbit, men den var så liten at jeg trodde det var en overkokt gulrot,” sier en skuffet turgåer som ønsker å være anonym, men som heter Tor.

Supperådet har hatt møte og har kommet med noen forslag til hva en suppe med kjøttsmak skal hete:

• Grønnsaksuppe med kjøttskygge

• Kjøttinspirert rotfruktgryte

• Suppe med spor av dyr

• Vegetarsuppe med nostalgisk kjøttreferanse

En lokal produsent forsvarer seg: “Vi bruker ekte kjøtt, men i homeopatiske doser. Det handler om energien kjøttet gir suppa, ikke mengden.”

Kritikere mener dette er som å kalle en bolle med vann for “kaffe” fordi det har stått ved siden av en kaffebønne.

Nå krever folket klarere merking: “Hvis jeg må bruke GPS for å finne kjøttbiten, er det ikke kjøttsuppe.”

Nei takke seg til et spann med trøndersk sodd. Det er raust med kjøtt og kjøttboller. Fjordland skjerp dere. Et tips som kanskje kan være til hjelp. Suppen bør merkes med følgende. Suppa kan spises av vegetarianere.