fredag 31. mai 2024

Lytt på kroppens signaler


 "Lytt til kroppens signaler"  sier legen. Jeg lytter så godt jeg kan. Det knirker, knepper, smeller, peser, bobler, rumler, nyser, harker, gjesper og hoster. Kroppens filharmoniske orkester holder en konsert.  For eksempel så kan den faste lørdagsgrøten spille opp til dans. For ikke å snakke om rømmegrøt. Da sier vel kroppen at jeg ikke skal innta retten, men gammel vane er vond å vende. Det kan også føre til bråk i begge ender. Da gjelder det å være alene og nært en do. I hvert  fall ikke dra ut på Geocaching eller som noen vil si, geobærsing. I vår tidsalder er det ikke god etikette å la andre høre Indremisjonens. I middelalderen var kroppslydene aksepterte. Noe kan du nok kontrollere, men en rumlende mage lever sitt eget liv.  I neste omgang gir vi fra oss et stort gjesp, hvorfor vi gjesper er forskerne ikke sikker på, men jeg er sikker på at jeg er trøtt. Det er for øvrig veldig smittsomt. Det er latter også heldigvis. Hikke er en annen lyd som vi til tider opplever og noen mener den kan kureres ved hjelp av en annen lyd - BØ.  Noen av oss har en tendens til å lage lyder når vi sover. Kroppens trekkspill lager kraftige lyder på inn- og utpust. Om vi kommer oss ut av de indre gemakker og vrir og vrenger på ledd i armer og ben kan knoklene lage skumle lyder. Du får ikke leddgikt av at du knekker fingrene. Og så må jeg bare nevne at vi som har byttet ut et bein eller to med stål og karbon opplever at svette renner ned i protesen på varme sommerdager. Det surkler når vi går. Vi kan også oppleve at vakuumet som oppstår vil ut. Den lyden kan dessverre forveksles med en kraftig promp hver gang man setter ned foten. Jeg prøver lett rødmende å si; "Det er fra foten" . Jeg ser de ikke tror meg. Om det finnes en fordel så er det når det reelt er bakdelen, så tar foten skylden.  Det kan være krevende å leve med et kroppslig enmannsorkester. 

mandag 20. mai 2024

Fjomp

 

Din fjomp, kom det ut av munnen til en venn i dag. Da blir en gammel journalist interessert. Hva betyr det å være en fjomp? Er det noe å være stolt av? Høres ikke slik ut, men en fjomp kan sikkert ikke være en tilstand som er farlig. Ordboka har tatt fjomp med i både nynorsk og bokmålsversjon. Du kan være fjomp i begge leire. Et synonym er tufs, men det synes jeg hører verre ut enn å være en fjomp. En dott, dust, fjoms, treneve, klodrian, fjøsnisse, tullebukk, tusseladd, klossmajor og fjollet person er også en del av søskenflokken til fjompen.

Jeg tror fjompen lever et godt liv. Hen får mennesker rundt seg til å dra på smilebåndet. Det var en gang noe som het "Dusteforbundet". Der tror jeg det var mange fjomper med. Når fjomper leder et folk blir det ikke morsomt lenger. Jeg skal ikke navngi dagens superfjomper, men jeg er sikker på at vi har samme navn på blokka. Du ble sikkert ikke mye klokere av dette og kall meg gjerne en fjomp, for vi fjomper har mange lystige tanker vi kan leke med.

fredag 17. mai 2024

Dravle

 

Jeg lengter etter dravle. Fast tradisjonsmat i oppveksten eller når vi kom hjem til 17.mai. Jeg savner den gode dravlen som moren min laget. Hun er borte nå og hadde vært 89 år i dag 17.mai. Det er Vossadravle som gjelder. Ingen ting er som iskald Vossadravle. Det er ikke bare smaken, men at jeg også er født på Voss. Jeg tipper at det ikke er alle som vet hva dravle er. Noen kaller den mylse og ble regnet som den fineste festmaten. Det har den vært i mange hundre år. Den ser kanskje ikke så innbydende ut, men prøv å smake. Det er utrolig godt. Dravle er en rett tilberedt av melk. Den lages noe forskjellig, men i hovedtrekk er det melk som kokes i en gryte og «sprenges» med løype eller surmelk og ostemasse som danner større og mindre klumper i en saus av myse. Sitter og lurer på om jeg noen gang får muligheten til å spise dravle igjen, må kanskje ta turen til Voss en nasjonaldag. Uansett gratulerer med dagen.

Kilde: Wikipedia

fredag 10. mai 2024

Ikke sant

Jeg hørte nettopp en som ble intervjuet på radioen som i annenhver setning brukte uttrykket "ikke sant". Da blir jeg i stuss. Var det han sa sant eller ikke sant? Det kunne være en bekreftelse på det han sa, ikke sant. Det kunne også hende han drev ap med oss, ikke sant. Uansett er det utrolig irriterende å høre slike fraser når de kommer som skutt ut fra et maskingevær, ikke sant. Jeg må innrømme at jeg mistet innholdet i det han svarte. Jeg ble så opphengt i uttrykket der jeg satt og ventet på neste gang det ble brukt, ikke sant. Variasjon i språket er viktig, ikke sant. Jeg lurer forresten på om det skal være spørsmålstegn etter ikke sant. Det bør det sikkert være om man er ute etter en bekreftelse, på det man sier, ikke sant? Jeg skal gi meg nå, så får du selv avgjøre om det er irriterende å oppleve slike ordgjentakelser, ikke sant. For meg er det sant. Ikke sant.
 

torsdag 2. mai 2024

Mens graset gror

Jeg sitter litt tankefull etter å ha hørt et innslag med en gartner på P1 Pluss i dag. Han snakket om blomster. Det i seg selv er ikke så uvanlig og merkelig at en gartner gjør. Det uvanlige er at han kunne fortelle at blomstene snakker sammen. De har følelser og de kan kjenne deg igjen både på utseende og stemme. De husker om du har plaget dem, f.eks. plukket naboblomsten. Da viser forskningen at blomsten rundt denne viser frykt. Blomstene har i følge blomstereksperten øyne som ser deg. Jeg sitter måpende og hører på innslaget. Har P1 begynt å servere vin til intervjuobjektene? Jeg har jo hørt før at noen snakker til plantene sine og klemmer trær.  Jeg går noen ganger i skogen og jeg lurer på hva forbipasserende ville sagt dersom de hørte jeg snakket til blåveisen og omfavnet et tre som en gammel venn. Det kan hende at det ville bli et  varsel til noen om en gal mann som snakket til blomstene. Jeg tenker med gru på å omfavne en gran med kvae. Hva med de som tisser i graset? Det skulle vært artig å hørt hva blomstene snakket om da. Og fri og bevare meg for et syn en skrekkslagen skogsfiol må oppleve når noen sitter på huk. Når jeg ser ut over plenen min så ser jeg en storslått forsamling av gress, løvetann, mose og andre pratmakere. Jeg blir egentlig litt glad, for neimen om noen heretter skal kunne si at jeg dreper spe spira. Den lyt få stå. Tråkk ikke på plenen. Spis ikke salat. Jeg har fått verdens beste unnskyldning for ikke å slå plenen. Takk P1 Pluss. Send gjerne innslaget i reprise.