Vaksine til besvær

 

Debatten går om sentrale personer i beredskap skal få Koronavaksine. Det er etter min mening viktig og rett. Det hjelper ikke å ha en fullsatt buss når sjåføren ikke er der.  Dette er en debatt som blir konstruert bare for å lage debatt. Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer som ikke ser at det er viktig å opprettholde beredskapen er mye mer skremmende enn at 500 nøkkelpersoner får vaksinen. Kommunelegene som burde være opptatt av beredskap lager et opprop der de mener disse nøkkelpersonene  sniker i køen. Det er ikke god beredskapstenkning. Om jeg skal kritisere noe er det at det burde vært gjort med en gang. Beredskap handler ikke bare om Korona. Dette er personell som også skal håndtere andre mulige hendelser. For ordens skyld mener jeg også derfor at helsepersonell også bør få vaksine så snart som mulig. Jeg støtter ikke regjeringen i så veldig mye, men i denne saken har de tenkt beredskap og det har vært store hendelser i nær fortid som manglet god beredskap. Dette er å ta beredskap på alvor.

Mave til besvær

 

Har du noen gang følt hvordan det er å ikke få på deg setebeltet i et fly eller på en buss? Ikke fordi det er vanskelig å feste, men fordi det er for kort. Du flytter deg til et annet sete om det er mulig i håp om at det var et spesielt kort belte akkurat på det setet, for å oppdage at det var like kort belte på dette setet. Jeg sniker meg til å legge beltet over fanget for at det skal se ut som det er festet. Tør ikke innrømme at det er jeg som er for stor og ikke beltet som er for lite. Så blir det mat og du skal slå ned bordet fra seteryggen foran. I nabosetet sitter den en mann av normal størrelse. Ha trekker lett ned bordet og har god klaring til magen. Jeg får det ikke ned. Det legger seg oppå magen og det er umulig å sette noe fra seg der. Om jeg trekker meg helt bak i setet så kanskje jeg kunne presse det ned, men gir opp. Det blir verken mat eller kaffe på denne flyturen. Sånn sett er der i hvert fall på rett vei til å få ned setebordet senere, når ingen kalorier finner veien til magen i dag. Det har gått år siden dette skjedde, nå passer beltet og bordet går ned, men ny flyr jeg ikke så ofte.

Bare en hund

Nå er det bare vi som har det vondt. Etter et langt hundeliv på 16 år måtte du gi slipp på livet i dag. Vi hadde en fin tur sammen i forrige uke langs Heggesbekken i Snåsa. Turen i dag var tung. Det er utrolig tungt å si at nå er livet over og et vennskap mellom hund og menneske er slutt. Det var både godt og vondt å se deg sovne inn selv om du bare er en hund. De små lufteturene våre er over. Hundeutstyret ryddes bort, godbitene som ligger igjen arves av en annen hund. Leken i stua der vi skulle "ta" deg er slutt. Jeg sitter tilbake med tårer i øynene og tenker på hva du har betydd for oss i 16 år. Husker sommeren vi hentet deg på Tangetoppen kennel utenfor Hønefoss. En liten glad krabat. I dag var det slutt,  På rommet hos veterinæren var det pyntet med to lys og papirtørkler. Så fikk du en bedøvende sprøyte og sovnet bort fra plagene dine. Nå sitter vi tilbake med minnene om en trivelig og leken hundevenn. Takk for alle gode stunder  Temis.