Blodspor

 

Under barnas føtter i Gazas gater flyter det blod. På hendene til de som skyter raketter og bomber mot skoler og sivile mål, er det også blod. Barn som lever i krig og konflikt står overfor ekstraordinære utfordringer. De er ikke bare vitner til grusomme handlinger som drap og tortur, men blir også ofre for disse overgrepene. Tilgangen på mat og medisin blir mer begrenset, og risikoen for sult og sykdommer øker betydelig. FN har bekreftet over 300 000 alvorlige forbrytelser mot barn i konfliktområder i løpet av de siste 16 årene, inkludert drap, lemlestelse, seksuelle overgrep, rekruttering til barnesoldater, og angrep på skoler og sykehus. 

Vi ser grusomhetene på tv hver dag, barn som går stille rundt i ruinene og leter etter slektninger som er drept av krigshissere. Uansett hva vi voksne har gjort, er barna uskyldige. "La de små barn komme til meg" står det i Bibelen. Det var kanskje ikke på denne måten det var tenkt. Det triste er at vi blir vant til bildene på TV, kanskje fordi vi føler oss handlingslammet. Det finnes mange gode organisasjoner som kan gjøre en forskjell. Støtt en av disse.

"Samboeren" begynner å ta plass

 

Så langt har fru Parkinson holdt seg ganske rolig i baksetet. Nå vil hun overta rattet. Jeg visste at dagen der jeg må overgi rattet til andre skulle komme, men kanskje ikke så fort. Legen sier at det vil skje i nær framtid, alt etter hvor aktiv "samboeren" er. Jeg skjønner godt at det settes en grense for hvor lenge man skal kjøre selv, men det setter tankene i gang. Jeg vil ikke være til fare for andre. Jeg vet så inderlig godt hvordan en trafikkulykke oppleves. Det vil jeg ikke oppleve flere ganger. Så kommer tankene. Hvordan skal jeg få hjem mat fra butikken? Må jeg slutte med geocaching, en fin hobby som gir trim, sosialt samvær,  hjernetrim, gleden av å dra på tur og mange fine naturopplevelser?  Var årets utgave av Spelet om Heilag Olav den siste for min del? Må jeg kutte ut høsten og vinterens treningsøkter på Kastvollen (trening for Parkinson pasienter) ? Som du skjønner så er det mange spørsmål som dukker opp når bevegelsesfriheten blir betydelig redusert. Jeg vet ikke helt hva legen mener med "nær fremtid", men håper at fru Parkinson holder seg i baksetet noen måneder til. Jeg får trøste meg med at jeg slipper å ta stilling til om min neste bil skulle bli el-bil.