Vår gale verden

Vi blir snart vant til det. Oppslagene i nyhetene om at det har vært en ny terroraksjon et sted i verden. Snart er det bare de store anslagene som får plass i media og kanskje er det nettopp det som vil stoppe noe av terroren. Den vises ikke lenger i mediene og terroristen får ikke oppmerksomhet. Frykt er terroristens beste våpen. Klarer vi å tie i hjel aksjonene så er kanskje det bra, men samtidig er det viktig å avdekke hvilke vonde krefter som prøver å ødelegge samfunnet vi lever i. Tier vi det i hjel kommer nye anslag verre enn tidligere, kanskje enda feigere enn de vi opplever i dag. Tenk om noen utnytter sørgesamlingene i etterkant av en terroraksjon. Tenk om noen slår til mot sykehus, aldershjem og barnehager. Tenk om noen slår til mot mindre byer og tettsteder. Tenk om noen slår til mot jernbanebroer. Egentlig burde jeg ikke skrive dette. Noen kunne bruke ideene på en forferdelig måte, men poenget mitt er at de som vil oss vondt kan slå til hvor som helst og vi har ingen mulighet til å stoppe det. Muligheten vi har er å ikke lage lange ekstrasendinger og gi det oppmerksomhet. Vi trenger ikke kjøre om og om igjen bildene av sladdede lik og bilder av skadde mennesker. Det skaper frykt uansett om folket står opp og roper - Vi er ikke redde. Klart vi er redde. Vi er et reisende folk og selv om sannsynligheten for at akkurat du eller jeg skal bli rammet er forsvinnende liten, så blir vi likevel rammet når vi hver eneste måned opplever terroranslag, små og store. Vi opplever politikere som sier, - Nå må vi stramme inn og bekjempe dette. Vi vil ikke leve i et samfunn der vi ikke kan gå fritt. Fysiske stengsler et sted forflytter bare problemet til et annet sted. Media ligger lavt når det gjelder å omtale selvmord fordi det hevdes at det kan ha en smitteeffekt. Det har også mest trolig terroranslagene. Nyhetsverdien er selvfølgelig betydelig større i et terroranslag og det ville være svært vanskelig å få en redaksjon il å ligge lavt i så henseende. Redaksjonen ville nok følt seg som tapere i nyhetsdekningen. Som gammel journalist så kjenner jeg jo at jeg kaster ut en brannfakkel når jeg sier, ti dem mest mulig i hjel, men likevel tror jeg at det kan være et viktig våpen mot terroristen. Skjønner jo godt at disse tankene bare er teori. I praksis vil det aldri skje at vi tier i hjel en nyhet, så vi må nok leve med at terrorister som Fjotolf Hansen får oppmerksomhet når de sprenger sine bomber og dreper med bil og kniv. Likevel er ordene ofte det farligste våpen, en slags bakterie som angriper holdninger og etiske normer. Det taler for at vi skal opplyse verden om hva som rører seg rundt oss. Jeg er ikke så redd for at terroren skal ramme meg fysisk, men jeg er veldig redd for at den skal ramme deg og andre.

Elitesingel

Nå tror du kanskje at jeg er ute på jakt etter single kvinner. Det er ikke derfor jeg har hengt meg opp i ordet. Jeg får av en eller annen grunn opp en side der jeg blir tilbudt elitesingle kvinner og menn. Kanskje fordi jeg er singel selv, men det slår meg at jeg sikkert ikke er Elitesingel. Tok en nærmere kikk på siden og ser at det er stort sett mennesker mellom 30 og 40 år, mer eller mindre vellykket figur. Det er sikkert det som er elitesingel, for hvordan de er ellers kan da umulig være et parameter. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor de skal plage meg med å dukke opp som reklame på min Facebookside. Jeg verken kommer til å bli eller er i kategorien elitesingel. Jeg er alt for tung, halt, blid og barnslig til å komme i den båsen. Tenker med gru på lommeboka til den stakkaren som finner seg en i gruppen Elitesingel. Egentlig gjør det meg forbanna over at det er lov å kategorisere mennesker på denne måten. Hvem har bestemt at de er elitemennesker de som står på denne siden? Når har de ytre mål blitt et parameter for om folk passer sammen. Er det et mål for min del å først prøve å bli en del av de elitesingle for så å prøve å finne en partner med elitemål. Nei, overhode ikke. De elitesingle må jo ha en spesiell grunn for at de er single siden de er så perfekte. Kan det være væremåten deres, manglende empati, selvgodhet eller noe annet som gjør at denne eliten må ha en egen datingside? Jeg bare undres. Og for å si det med en gang. Jeg har ikke klikket på siden for å finne en partner, min elite kan se ut hvordan de ønsker, bare de har glimt i øyet, gleder seg over små ting og ser humor der andre går forbi. De må bruke mer penger på de rundt seg enn på seg selv og de må tåle svidd mat en gang i uka. Mister egentlig mer matlysten av elitesingle enn svidd mat.

Kan de le?

Kan de lage mat?

Kan de skifte dekk på bilen?

Kan de sitte på en stein i fjellet og nyte lyden av en klukkende bekk?

Kan de plukke skiten etter hunden på luftetur?

Får de plass til all sminken i et vanlig skap på badet?

I så fall nærmer de seg hva jeg vil kalle elitesingle….