Aldri har jeg syntes at det er så vanskelig å si God jul som i år, men tar det i meg. Sier vi ikke "God jul" har vi gitt opp håpet om at lyden fra eksplosjoner og geværskudd ikke overdøver lyden fra julens kirkeklokker. Det er mitt største juleønske. Den gaven trengs ikke pakkes inn, men på merkelappen må det stå Ukraina og Midt-Østen. Vi skal heller ikke glemme at det er mange flere som også opplever ufred i en tid da mange synger "Deilig er jorden". Jeg skulle ønske at de tonene nådde hjertene til verdens krigslystne. Det er først og fremst barna som blir rammet. Hvert tiende minutt dør et barn i krigene som herjer. Det er ufattelig, uvirkelig, umenneskelig og deprimerende i en tid der gleden skulle stå i sentrum for de mange små. Jeg lurer på hva Putin skal fortelle sine barnebarn? Jeg lurer på hva ledere på begge sider i Midt-Østen vil fortelle sine etterkommere. Jeg lurer på hvordan krigsherrene vil forklare alle brudd på krigens regler. Genèvekonvensjonene brytes hver dag. Jeg gir likevel ikke opp julebudskapet om fred på jord. Gjør vi det har vi tapt. Jeg tror ikke kriger kan vinnes med våpen og drap. Jeg håper at det finnes en liten flik av kjærlighet i krigshissernes hjerter. God jul kjære venner.
