lørdag 17. september 2022

Parkeringskort

 



Jeg er glad jeg bor i en kommune som tar vare på oss som har en fot eller to mindre enn andre. Ser på nyhetene at ei dame i Oslo som mangler begge beina og begge armene ikke var handicapet nok til å få parkeringstillatelse. Skulle tro at det var ennå viktigere i en stor by med for lite parkeringsplasser enn her jeg bor. Kortet gjør at livet blir betydelig lettere å leve med en funksjonshemming. Det må nesten være flaut å si at en som mangler både armer og bein ikke er handicappet nok til å få et slikt kort. Vi trenger slike plasser med god plass til å komme seg ut av bilen. Vi trenger dem for å komme så nærme vi kan det målet vi har. Noen dager kan man gå lengre enn andre. Noen dager kan det hende at rullestolen må fram. Det er bare en ting å si om Oslo kommune og en slik saksbehandling. FY SKAM.

mandag 12. september 2022

Digital alderdom


Digitalt Aktiviseringssenter er det noe som heter. I dag har jeg latt meg digitalisere for å teste ut om vi pensjonister kan ha en digital møteplass uten stokk, krykke eller rullestol. Vi skal ha jevnlige møter der vi skal bake på nett, høre på jazz, reise på digitale turer, der vi holder kaffe og boller selv. Vi skal bruke apper og sosiale medier så det lukter svidd. Stive tastaturfingre skal mykes opp og det skulle ikke forundre meg om noen tilbyr rockekurs også. Den digitale møteplassen som også kalles Teams er fri for ufyselige bakterier og dieselavgift. Vi får håpe at møtene blir holdt når strømprisen er lav. Uansett dette blir spennende. Kanskje vi får til en månelanding også.