Jeg tusler i hagen og gremmes over at den har tatt overhånd. Da hører jeg lyden av en gressklipper og ser plutselig et smilende ansikt som sitter oppå og et lite vink. Plenen der min tyske fremmedarbeider Gardena ikke rår over blir snauklipt. I vinter forsvant snøen fra fortauet uten at jeg løftet en finger. En hyllest til min nabo i Gamle Kongeveg. Ei fredelig og god gate å bo i. Jeg takket for hjelpen og fikk svaret, - Det var da så lite. For meg var det mye. Ikke bare ble gresset kortere, men gleden over å ha gode naboer som bryr seg om sine naboer gav en stor glede og takknemlighet. Det er ikke en selvfølge at det er slik. Her vi bor er det ikke gjerder mellom eiendommene. Et tegn på godt naboskap. Det godt å bo i Gamle Kongeveg.
