Sitter og lurer på hva jeg er mest redd for. Å bli smittet av Coronaviruset eller å få datavirus. Det sies at de som vil skade oss via nett er ekstra aktive disse dager. Begge deler vil slå meg ut siden jeg har hjemmekontor og har isolert meg så godt som mulig. Jeg er i risikogruppen både med hensyn til alder og kroniske sykdommer. Jeg burde sikkert være redd, men kjenner mer frykt for at noen av mine nærmeste blir rammet. Jeg har mange års erfaring med beredskap, øvelser og hendelser, men dette topper nok det jeg har vært med på. Om jeg legger all frykt for smitte til side så er det flott å se hvordan ting håndteres og hvordan det norske folk hjelper til med å håndtere situasjonen. Egen arbeidsplass har et stort apparat i sving for å begrense smitte og trygge samfunnet på en best mulig måte. Det er godt å se hvordan en slik krise binders oss tette sammen, både familiemessig, som kollegaer og som samfunn. Det er godt å leve i et samfunn som har gode forutsetninger for å komme gjennom en slik krise på en best mulig måte. Noen mener det hysteri, noe jeg ikke støtter. Det er veldig viktig med mye og god kommunikasjon, men den må selvfølgelig være korrekt. Jeg er takknemlig for at samfunnet er villig til å bruke så mye ressurser for at færrest mulig av oss som er i risikogruppa skal dø av viruset. Takk til landet mitt som tenker på denne måten
