Hver dag og hver gang jeg kommer hjem etter å ha vært ute i mer enn 10 minutter møter jeg en hoppende glad hund når jeg kommer inn døra. Gjensynsgleden er stor. Han har ingen klokke som sier at det bare er 30 minutter siden han så meg sist. Det er trivelig å bli møtt slik, glade hundeøyne og en logrende hale. Han finner det beste han vet, en taustump som han gir meg eller han danser seg bort til døra for å få en av tisseturene sine. Han vet godt hva ordene tur, tisse eller kjøre bil betyr. Da kan jeg ikke få på meg skoa fort nok. Så tenker jeg, ingen mennesker møter meg slik. Og det er egentlig litt bra også for jeg hadde vel synes det var litt i overkant at noen hoppet opp og ned foran meg og danset rundt og prøvde å slikke meg i ansiktet. Kunne ha vært med på noe av det om det var 300 millioner i Lotto, men ellers ikke. Likevel er det verdt å merke seg hvor godt det er å komme hjem til noen som venter på deg, enten det for min del er en hund og for andres, kanskje et menneske. Det gjør dagen litt gladere.
